NY BLOGG!
Ble mersom ikke så morsomt å skrive uten bilder. Så, i steden for å furte over det, ja, da fikk det bli en ny blogg igjen. Velkommen til å følge med på flere bilder og oppdateringer fra Mongolia på adressen:
jorunnranoien3.blogspot.com/
Vi snakkes!
Litt rart, men kanskje ikke SÅ rart....
" aldri sjekk tennene på ei ku du har fått i gave" ?????
Tror ikke jeg har ledd så mye på skolen på lenge. Men i dag drev jeg å leste Mongolske uttrykk....så stoppet jeg opp å tenkte at det kan jo ikke være dette jeg leser. Er jo lett å ta feil av de gramatiske endingene slik at ordet får en helt annen mening, men etter å lese settningen igjen og igjen, ja så kunne jeg ikke forstå at meningen kunne være noen annen enn akkurat denne om kua. Måtte til slutt spørre læreren om dette da, og fikk min etterlengtede bekreftelse.
Så var det mange lignende utsagn å lese seg igjennom, og jeg lo bare mer og mer. Så begynte jeg å komme med våre " eksemplariske gode gamle" norske uttrykk som moralen til de mongolske uttrykkene kunne relateres til. Og lærerinnen begynte å le med. Eller, vet ikke helt om vi kan si at vi lo MED hverandre, men kanskje mer riktig å si AV hverandre i dette tilfellet.
Så klart er våre norske de beste, og mongolernes høres bare helt dumme ut...ikke sant? Er jo best å være Norsk, eller?
Vet ikke helt jeg, men at det er så mye bedre å ha ti kråker på taket enn en i handa...høres vel egentlig ikke helt bra ut det heller???
Så i det moralen skal innprentes og vi på ulike vis skal lære lov og rett, fornuftstenkning, etikk og moral, ja da setter vi sammen ord i merkelige settningsoppbygninger for ettertanke for de kommende slekter....enten det nå er et hav av kuer, hester og olje til maten, eller det er smør på brødskiva, kråker og lignende som skal få oss til å se for oss bildet av hva som må til å være en ærlig sjel som skal gli inn i samfunnet.
Syntes egentlig ikke denne kua var så dum allikevel jeg....for etter å ha observert Mongolere som får gaver, så vil det si at gavene ikke skal åpnes før du kommer hjem, slik at giveren ikke skal fornærmes... en gave skal du sette pris på uansett, og det er tanken som teller!:-)
Spennende å leve i en annen kultur...vi har alle masse å lære!
Tror ikke jeg har ledd så mye på skolen på lenge. Men i dag drev jeg å leste Mongolske uttrykk....så stoppet jeg opp å tenkte at det kan jo ikke være dette jeg leser. Er jo lett å ta feil av de gramatiske endingene slik at ordet får en helt annen mening, men etter å lese settningen igjen og igjen, ja så kunne jeg ikke forstå at meningen kunne være noen annen enn akkurat denne om kua. Måtte til slutt spørre læreren om dette da, og fikk min etterlengtede bekreftelse.
Så var det mange lignende utsagn å lese seg igjennom, og jeg lo bare mer og mer. Så begynte jeg å komme med våre " eksemplariske gode gamle" norske uttrykk som moralen til de mongolske uttrykkene kunne relateres til. Og lærerinnen begynte å le med. Eller, vet ikke helt om vi kan si at vi lo MED hverandre, men kanskje mer riktig å si AV hverandre i dette tilfellet.
Så klart er våre norske de beste, og mongolernes høres bare helt dumme ut...ikke sant? Er jo best å være Norsk, eller?
Vet ikke helt jeg, men at det er så mye bedre å ha ti kråker på taket enn en i handa...høres vel egentlig ikke helt bra ut det heller???
Så i det moralen skal innprentes og vi på ulike vis skal lære lov og rett, fornuftstenkning, etikk og moral, ja da setter vi sammen ord i merkelige settningsoppbygninger for ettertanke for de kommende slekter....enten det nå er et hav av kuer, hester og olje til maten, eller det er smør på brødskiva, kråker og lignende som skal få oss til å se for oss bildet av hva som må til å være en ærlig sjel som skal gli inn i samfunnet.
Syntes egentlig ikke denne kua var så dum allikevel jeg....for etter å ha observert Mongolere som får gaver, så vil det si at gavene ikke skal åpnes før du kommer hjem, slik at giveren ikke skal fornærmes... en gave skal du sette pris på uansett, og det er tanken som teller!:-)
Spennende å leve i en annen kultur...vi har alle masse å lære!
Suller nå fortsatt rundt i Mongolia jeg!:-)
Sommeren flyr folkens!!
Vært masse reising hit og dit, troppen ute har fått en mange dobbling og Mongolia kjennes fortsatt som stedet å være. Kom akkurat hjem fra "sammenristnings- helg" med den Norske flokken, og det kjennes godt å være i et større fellesskap igjen. En god og munter gjeng!:-)
Har egentlig ikke noe spennende å fortelle, og det jeg vil dele er sånn egentlig ikke noe nytt heller...mer en 2000-år gammel erklæring. Allikevel, fortsatt gjeldende, og så absolutt ord å smake og føle på:
"For av NÅDE er dere frelst, VED TRO" Ef 2:8a
Kjære mattilsyn! Hvor var du??
14 herlige dager på landsbygda er over...sommerskole er stikkordet!
Ikke alltid like greit å forstå seg på disse mongolerne, men det er jammen meg artig å forsøke. Vi skulle reise etter skolen for 14 dager siden...joda, det ble etter skolen, men MAAAANGE timer etter. Njæ, det har seg slik at vi ikke har bil enda...njo, vi har vel bil, men motoren må repareres...ok, vi reiser snart....nå reiser vi snart. Klokken passerte midnatt, og vi kunne omsider sette av gårde, ut på tur. Ok, vi hadde bil og den var i god stand, men du ser det at denne dagen var ikke en god dag å reise på for da denne dagen er det onde ånder etter veiene. Jaja, de kunne jo bare sagt det med det samme da, men, men...
Vi kom oss da på tur. 10 stk litt her og der, nærmest på hverandre i en land cruiser. I 4 dager gikk ferden over fjellet, over stepper, på veien, utenfor veien. I solskinn, i torden, ja, en kan vel inkludere det meste. Så er det litt morsomt å se forskjellene på oss utlendinger og mongolere her også. Der sitter vi med våre persjonelige grenser og nærmest tviholder på vår rett til å puste i ubrukt luft. Egentlig ikke særlig behagelig å sitte slik, for tenk om du sovnet og kom i fare for å duppe av på sidemannens skulder. Mens mongolerne bredte seg ut og sov i hverandres armkroker og hadde det rett så behagelig. Etter noen dager ble alle disse barrierene brutt, alt mitt er ditt og alt ditt er mitt ble det nye mottoet for alle og en hver.
Så durte vi avgårde med en salig blanding av mongolske sanger på stereoen. Sang studier var en del av undervisningen på timeplanen, så det var bare å henge seg på.
Det er mange merkelige steder å sove når en er på tur, fra telt den ene natten, ger den andre, for så å bryte seg inn i en gammel russisk sommerleir den neste...også her er teller vist jo nærmere jo bedre! Så er det dette med maten da....VELDIG mye rart!!! Ikke greit å være kresen trønder når en skal late som at en er alt etende. Det hadde nok vært en annen opplevelse av disse måltidene om en fikk maten servert på fat, men her var det mersom ingen tvil om hva som ble servert, da restene etter tilberedningen lå både her og der...les: oppblåst magesekk, saueskaller og innvoller av alle slag.
Endelig fikk jeg servert marmuts/diger fjellrotte. Ikke så aller verst, men nesten litt trist å spise den når hodet ved siden av minnet om rotta i Ice age...rett så søt.
Så ble det servert både saue hjerne, nyrer, lunger, hjerte, tarmer og tja, det meste av det jeg nok ellers ikke hadde hatt i tankene om det var jeg som skulle bestemme dagens meny.
Så hadde vi 7 dager boende hos en familie. Reneste eventyr av en naturperle. Det skulle gå en dag ute i solen før denne trønderen i flokken fikk nytt navn: Ullanaa! Egentlig et kallenavn på småbarns som har vært for lenge i solen og blitt snall rød.
Hver dag hos denne familien var en fryd. Hver morgen våknet vi til lyden av kuene som skulle melkes, så ble ovenen i geren tent av tjeneste jenta som etter en stund serverte varm melk. Deretter var det bare å fylle dagen med fjellturer, fisking, volleyball, bading og hva en ellers hadde lyst til.
Må nok innrømme at jeg aldri imponerte noen med min melketaktikk av disse jack-kuene...de få dråpene som ble skviset ut havnet vel stort sett på meg selv...men, til god underholdning, å da er det ikke å forrakte!;-)
Skulle få mer dreis på riding på denne turen da, og utrolig nok såpass at jeg ble oppgradert til cow boy/-girl hver eneste kveld. Ble nok ikke særlig mongolsk stil på ridingen, men nok til å få jobb til å følge "store- bror" ut på steppene med kveget for natten og hente hjem hestene i solnedgangen.
Så bar det på vei hjem igjen da. Hadde gått rett så fint og ingen syke helt til siste døgnet og siste måltid hos noen kjenninger som serverte airag/hestemelk til den store gullmedaljen. Hutte meg tu for en tur, Ikke greit å sitte som sild i tønne i på humpete veier i 14 timer
Ikke alltid like greit å forstå seg på disse mongolerne, men det er jammen meg artig å forsøke. Vi skulle reise etter skolen for 14 dager siden...joda, det ble etter skolen, men MAAAANGE timer etter. Njæ, det har seg slik at vi ikke har bil enda...njo, vi har vel bil, men motoren må repareres...ok, vi reiser snart....nå reiser vi snart. Klokken passerte midnatt, og vi kunne omsider sette av gårde, ut på tur. Ok, vi hadde bil og den var i god stand, men du ser det at denne dagen var ikke en god dag å reise på for da denne dagen er det onde ånder etter veiene. Jaja, de kunne jo bare sagt det med det samme da, men, men...
Vi kom oss da på tur. 10 stk litt her og der, nærmest på hverandre i en land cruiser. I 4 dager gikk ferden over fjellet, over stepper, på veien, utenfor veien. I solskinn, i torden, ja, en kan vel inkludere det meste. Så er det litt morsomt å se forskjellene på oss utlendinger og mongolere her også. Der sitter vi med våre persjonelige grenser og nærmest tviholder på vår rett til å puste i ubrukt luft. Egentlig ikke særlig behagelig å sitte slik, for tenk om du sovnet og kom i fare for å duppe av på sidemannens skulder. Mens mongolerne bredte seg ut og sov i hverandres armkroker og hadde det rett så behagelig. Etter noen dager ble alle disse barrierene brutt, alt mitt er ditt og alt ditt er mitt ble det nye mottoet for alle og en hver.
Så durte vi avgårde med en salig blanding av mongolske sanger på stereoen. Sang studier var en del av undervisningen på timeplanen, så det var bare å henge seg på.
Det er mange merkelige steder å sove når en er på tur, fra telt den ene natten, ger den andre, for så å bryte seg inn i en gammel russisk sommerleir den neste...også her er teller vist jo nærmere jo bedre! Så er det dette med maten da....VELDIG mye rart!!! Ikke greit å være kresen trønder når en skal late som at en er alt etende. Det hadde nok vært en annen opplevelse av disse måltidene om en fikk maten servert på fat, men her var det mersom ingen tvil om hva som ble servert, da restene etter tilberedningen lå både her og der...les: oppblåst magesekk, saueskaller og innvoller av alle slag.
Endelig fikk jeg servert marmuts/diger fjellrotte. Ikke så aller verst, men nesten litt trist å spise den når hodet ved siden av minnet om rotta i Ice age...rett så søt.
Så ble det servert både saue hjerne, nyrer, lunger, hjerte, tarmer og tja, det meste av det jeg nok ellers ikke hadde hatt i tankene om det var jeg som skulle bestemme dagens meny.
Så hadde vi 7 dager boende hos en familie. Reneste eventyr av en naturperle. Det skulle gå en dag ute i solen før denne trønderen i flokken fikk nytt navn: Ullanaa! Egentlig et kallenavn på småbarns som har vært for lenge i solen og blitt snall rød.
Hver dag hos denne familien var en fryd. Hver morgen våknet vi til lyden av kuene som skulle melkes, så ble ovenen i geren tent av tjeneste jenta som etter en stund serverte varm melk. Deretter var det bare å fylle dagen med fjellturer, fisking, volleyball, bading og hva en ellers hadde lyst til.
Må nok innrømme at jeg aldri imponerte noen med min melketaktikk av disse jack-kuene...de få dråpene som ble skviset ut havnet vel stort sett på meg selv...men, til god underholdning, å da er det ikke å forrakte!;-)
Skulle få mer dreis på riding på denne turen da, og utrolig nok såpass at jeg ble oppgradert til cow boy/-girl hver eneste kveld. Ble nok ikke særlig mongolsk stil på ridingen, men nok til å få jobb til å følge "store- bror" ut på steppene med kveget for natten og hente hjem hestene i solnedgangen.
Så bar det på vei hjem igjen da. Hadde gått rett så fint og ingen syke helt til siste døgnet og siste måltid hos noen kjenninger som serverte airag/hestemelk til den store gullmedaljen. Hutte meg tu for en tur, Ikke greit å sitte som sild i tønne i på humpete veier i 14 timer
.....
Det har gått en uke siden den ufattelige dagen, og jeg vet sannelig ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg. Vår kjære kollega, Anne Ellen gikk bort fra oss forrige tirsdag, og hjem til Jesus.
Det kverner mange tanker i hodet, og spesielt tanker og bønner hjem til familien og pårørende.
En annen kollega her ute har ved flere anledninger tatt fram historien om Sakkeus med en annerledes vri: Sakkeus var INGEN LITEN MANN!
Anne Ellen var ingen liten kvinne, selv om hun var det i det ytre. Vi hadde minnesamvær her ute forrige fredag. En kjempe fin minnestund der en virkelig fikk se at hun ikke var noen liten kvinne, men en sterk dame som har vært og vil forbli i mange mongoleres hjerter. Også siden det minnesamværet har flere og flere sider kommet fram, og flere og flere vitner om håpet de har mottatt gjennom henne, om hvordan hun har vært med på å endre deres liv fra håpløshet til håp.
I Bibelen står det om det at vi ikke skal øse ut av oss alt det vi gjør, ikke opphøye oss selv...for Gud ser, og lønnen skal komme i himlen.
En teks sier det slik: Lær du meg villig ditt ærend å gå Hvor helst i striden du vil jeg skal stå! Saken er din, og din tjener jeg er, Lønnen den venter meg der.
En varsom, men sterk kvinne har tjent en stor Gud i det stille. En stor lønn som overgår de fleste, ventes nok nå hjemme i himlen.
Det ble ikke noe av våre planer om strupesang og brettedamer på neste konferanse, men jeg lyser fred over Anne Ellens minne!
Det kverner mange tanker i hodet, og spesielt tanker og bønner hjem til familien og pårørende.
En annen kollega her ute har ved flere anledninger tatt fram historien om Sakkeus med en annerledes vri: Sakkeus var INGEN LITEN MANN!
Anne Ellen var ingen liten kvinne, selv om hun var det i det ytre. Vi hadde minnesamvær her ute forrige fredag. En kjempe fin minnestund der en virkelig fikk se at hun ikke var noen liten kvinne, men en sterk dame som har vært og vil forbli i mange mongoleres hjerter. Også siden det minnesamværet har flere og flere sider kommet fram, og flere og flere vitner om håpet de har mottatt gjennom henne, om hvordan hun har vært med på å endre deres liv fra håpløshet til håp.
I Bibelen står det om det at vi ikke skal øse ut av oss alt det vi gjør, ikke opphøye oss selv...for Gud ser, og lønnen skal komme i himlen.
En teks sier det slik: Lær du meg villig ditt ærend å gå Hvor helst i striden du vil jeg skal stå! Saken er din, og din tjener jeg er, Lønnen den venter meg der.
En varsom, men sterk kvinne har tjent en stor Gud i det stille. En stor lønn som overgår de fleste, ventes nok nå hjemme i himlen.
Det ble ikke noe av våre planer om strupesang og brettedamer på neste konferanse, men jeg lyser fred over Anne Ellens minne!
OPPSUMMERING
Ja, jeg vet, lenge siden sist!
Får prøve meg på en liten oppsummering, men vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive, da det har skjedd så mye, både på godt og vondt.
Så begynner jeg med det gode først:
Hadde en fantastisk måned hjemme i Norge i sommer. Herlig å ha familien rundt seg, kose med tantebarn, godt å møte venner og koselig å se igjen gamle kjente.
Så la vi ivei, tilbake til Mongolia. Ikke alene denne gangen, men sammen med mamma, pappa og lillebror.
Enkelte i flokken(den ene VELDIG kresne), ble nok overrasket over at det finnes en restaurant her i Darhan som heter Texas, men veldig overkommelig mat. Den sammme personen sov seg trygt gjennom den lange flyreisen, enda denne personen tidligere har gitt uttrykk for veldig til flyskrekk.
Veldig koselig å ha familien her i 14-dager, og det ble virkelig 14 innholdsrike dager som kommer til å sitte spikret, som kommer til å fordøyes i lange tider framover. Møter med hyggelige og varme folk, kontraster, språkskoletur på ekte Mongolsk vis, kirkebesøk og så mye annet.
Så var det dette da, at den første fantastiske uken skulle få en så annerledes og utenkelig ending. Og en må virkelig takke Herren for at vi blir skånet for å ikke vite noe om morgendagen.
Men det var godt å ha dem her da alt skulle vendes på hodet en stund også.
Er tilbake i studiene og har det etter forholdene bra...og det vil nok bli kjekt å være her helt oppriktig etterhvert igjen, når en har fått litt mer tid.
Får prøve meg på en liten oppsummering, men vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive, da det har skjedd så mye, både på godt og vondt.
Så begynner jeg med det gode først:
Hadde en fantastisk måned hjemme i Norge i sommer. Herlig å ha familien rundt seg, kose med tantebarn, godt å møte venner og koselig å se igjen gamle kjente.
Så la vi ivei, tilbake til Mongolia. Ikke alene denne gangen, men sammen med mamma, pappa og lillebror.
Enkelte i flokken(den ene VELDIG kresne), ble nok overrasket over at det finnes en restaurant her i Darhan som heter Texas, men veldig overkommelig mat. Den sammme personen sov seg trygt gjennom den lange flyreisen, enda denne personen tidligere har gitt uttrykk for veldig til flyskrekk.
Veldig koselig å ha familien her i 14-dager, og det ble virkelig 14 innholdsrike dager som kommer til å sitte spikret, som kommer til å fordøyes i lange tider framover. Møter med hyggelige og varme folk, kontraster, språkskoletur på ekte Mongolsk vis, kirkebesøk og så mye annet.
Så var det dette da, at den første fantastiske uken skulle få en så annerledes og utenkelig ending. Og en må virkelig takke Herren for at vi blir skånet for å ikke vite noe om morgendagen.
Men det var godt å ha dem her da alt skulle vendes på hodet en stund også.
Er tilbake i studiene og har det etter forholdene bra...og det vil nok bli kjekt å være her helt oppriktig etterhvert igjen, når en har fått litt mer tid.
NOREG
Norge ja, eller NOREG som jeg liker å bruke når pratrioten og landsfrenderen dukker opp i meg!:-) Vært her litt over 1 uke nå, og har det VELDIG bra. Litt rart er det også, for det føles som jeg har reist både i tid, og til en annen verden. Godt også å ha dette avbrekket nå, litt lettere å reflektere når en har ting på avstand. Alt i alt kan det vel oppsummeres i at jo, jeg her det veldig bra i Norge, det føles kjempe godt å ha mine rundt meg og jeg koser meg hvert minutt. Men, allikevel, jeg kjenner også at det er i Mongolia jeg skal være enda en stund framover ja...litt slik at en hører susen av vinden på steppene rope i det indre, og mennesker som har brent seg fast både i hjertet og på netthinnen. Men NÅ og i enda 3 uker er det tid for å nyte tiden hjemme hos mine.
Solveig og tante
Litt rart...
Ja, det føles litt rart dette...men mest så gleder jeg meg, MASSE!:-)
Er i Ulaanbaatar for øyeblikket, og i morgen tidlig kl 5 kommer taxien for å kjøre meg på flyplassen. Og innen dagen i Norge er omme, ja da skal jeg plutselig befinne meg på Gardermoen.
Så sitter jeg her da, med mange følelser. Pluselig kom det mye savn og hjemlengsel...og jeg gleder meg sykt mye til å se mine igjen. Men så er det så rart med det, at når en er kommet så nære norgesferie, ja da dukker det også opp mange følelser i forhold til Mongolia. Følelser for tiden jeg har vært her, og også følelser fra tiden før jeg dro ut. Ja, mange følelser. Noen litt såre og oppgitte, men også mange til å smile over, mange som varmer hjertet.
PEACE- MAN!
Så kjenner jeg at det er godt å ha alle disse følelsene nå. Følelser og tanker som gjør meg til en helere Jorunn, følelser og tanker som bearbeider inntrykk og instiller meg på å skulle leve i en annen kultur igjen. Bare for 4 uker, men mest derfor jeg føler for å kjenne på disse følelsene. For det er greit å kjenne etter hvordan det blir å reise ut igjen, for med hvert nye møte, kommer også et på gjennsyn. Litt sliten, ful av inntrykk, takknemlig for å ha det så bra, et helere hjerte, et roligere sinn...og klar for tur-retur Norge.
Så satt jeg på ca samme sted som mannen på bildet forrige helg, tok med meg gitaren ut på landet og hadde en liten retreat, mediterte over ordet.....så fikk freden senke seg, Jesus virke i hjertet og i hjertet kjente jeg at jo, det er her i Mongolia jeg skal være...enda en tid. Så fant jeg dette bildet på kameraet mitt og syntes det beskrev fr
freden over Mongolia på så bra måte...den skal det bli godt å komme tilbake til.
Ordet denne uken, er ord fra Filipperne 4;8-9.
"Forøvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Gjør det dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg. Så skal fredens Gud være med dere."
Ikke sikkert disse ordene sa noe til noen annen i denne omgang. Jeg fikk dem for 2 år siden, med rådet om å ta det fram igjen en dag jeg skulle reise fra misjonsfeltet. De har ikke betydd spesielt mye for meg før, men rådet hadde jeg tenkt å ta...og nå er hemeligheten i ordene også skrevet inn i mitt hjertet.
Gleder meg til å se mange av dere igjen, og nå blir det late dager!!!!:-)
Er i Ulaanbaatar for øyeblikket, og i morgen tidlig kl 5 kommer taxien for å kjøre meg på flyplassen. Og innen dagen i Norge er omme, ja da skal jeg plutselig befinne meg på Gardermoen.
Så sitter jeg her da, med mange følelser. Pluselig kom det mye savn og hjemlengsel...og jeg gleder meg sykt mye til å se mine igjen. Men så er det så rart med det, at når en er kommet så nære norgesferie, ja da dukker det også opp mange følelser i forhold til Mongolia. Følelser for tiden jeg har vært her, og også følelser fra tiden før jeg dro ut. Ja, mange følelser. Noen litt såre og oppgitte, men også mange til å smile over, mange som varmer hjertet.
PEACE- MAN!
Så kjenner jeg at det er godt å ha alle disse følelsene nå. Følelser og tanker som gjør meg til en helere Jorunn, følelser og tanker som bearbeider inntrykk og instiller meg på å skulle leve i en annen kultur igjen. Bare for 4 uker, men mest derfor jeg føler for å kjenne på disse følelsene. For det er greit å kjenne etter hvordan det blir å reise ut igjen, for med hvert nye møte, kommer også et på gjennsyn. Litt sliten, ful av inntrykk, takknemlig for å ha det så bra, et helere hjerte, et roligere sinn...og klar for tur-retur Norge.
Så satt jeg på ca samme sted som mannen på bildet forrige helg, tok med meg gitaren ut på landet og hadde en liten retreat, mediterte over ordet.....så fikk freden senke seg, Jesus virke i hjertet og i hjertet kjente jeg at jo, det er her i Mongolia jeg skal være...enda en tid. Så fant jeg dette bildet på kameraet mitt og syntes det beskrev fr
freden over Mongolia på så bra måte...den skal det bli godt å komme tilbake til.
Ordet denne uken, er ord fra Filipperne 4;8-9.
"Forøvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Gjør det dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg. Så skal fredens Gud være med dere."
Ikke sikkert disse ordene sa noe til noen annen i denne omgang. Jeg fikk dem for 2 år siden, med rådet om å ta det fram igjen en dag jeg skulle reise fra misjonsfeltet. De har ikke betydd spesielt mye for meg før, men rådet hadde jeg tenkt å ta...og nå er hemeligheten i ordene også skrevet inn i mitt hjertet.
Gleder meg til å se mange av dere igjen, og nå blir det late dager!!!!:-)
Atter student!:-)
Synes egentlig det er kjempe kjedelig med blogginnlegg uten bilder..men nettet her ute var vist ikke enig med meg i dag. Lover å prøve igjen senere.
Ja, da var jeg omsider tilbake i Darhan og under tittelen student. Kjempe fin tur i Kina, både som turist og kursdeltager falt i smak....men du og du, det er godt å være hjemme igjen. Ikke minst det å kjenne på det at føles som å komme hjem.
Landet i Ulaanbaatar på lørdag. Desverre landet bagasjen i Tokyo, så da ble det en snar tur opp til Darhan for å hente litt klær på søndag, for så å tilbake til UB mandag morgen på møte.
Men i dag var det tid for å studere...utrolig deilig!! Gjorde nok godt dette språk oppholdet, da det nesten minnet om skravling med språklæreren i dag. (så klart i den grad språket så langt strekker seg...men tullet og lo, ja det til de grader). Drev å fortalte om mine nye oppdagelser innen matverden...dvs slangemåltid i Kina. Ikke det at jeg var så forferdelig lysten på den slangen som var presset på et grillspyd på markedet, men mest fordi det var en slik sak jeg følte burde krysses av på Jorunn MÅ gjøre i livet listen. Kom nok heller ikke så lang på det spydet, men kan jo si at jeg har spist slange. Så, enten har jeg spist hodet, eller halen på en slange...det var dit jeg kom.
Men spørsmålet mitt på skolen i dag, som jeg enda ikke har fått svar på: Hvor ender egentlig halen på en slange da????
(så skulle det vært et bilde fra begivenheten her, men, men).
Som alltid har en noen inntrykk å fordøye etter en tur, og mine sitter i fargene av en yrende vår, et Bibelvers, herlige mennesker som jeg var så heldig å møte i mitt liv, en liten kinagutt som nesten ble med i bagasjen hjem, kanskje litt mer hjerneskadd etter doser med kakerlakkspray og noen kilo tyngre etter deilig kinamat.
Men det jeg vil dele av meg, da bildene uteblir denne gangen er følgende:
Ja, da var jeg omsider tilbake i Darhan og under tittelen student. Kjempe fin tur i Kina, både som turist og kursdeltager falt i smak....men du og du, det er godt å være hjemme igjen. Ikke minst det å kjenne på det at føles som å komme hjem.
Landet i Ulaanbaatar på lørdag. Desverre landet bagasjen i Tokyo, så da ble det en snar tur opp til Darhan for å hente litt klær på søndag, for så å tilbake til UB mandag morgen på møte.
Men i dag var det tid for å studere...utrolig deilig!! Gjorde nok godt dette språk oppholdet, da det nesten minnet om skravling med språklæreren i dag. (så klart i den grad språket så langt strekker seg...men tullet og lo, ja det til de grader). Drev å fortalte om mine nye oppdagelser innen matverden...dvs slangemåltid i Kina. Ikke det at jeg var så forferdelig lysten på den slangen som var presset på et grillspyd på markedet, men mest fordi det var en slik sak jeg følte burde krysses av på Jorunn MÅ gjøre i livet listen. Kom nok heller ikke så lang på det spydet, men kan jo si at jeg har spist slange. Så, enten har jeg spist hodet, eller halen på en slange...det var dit jeg kom.
Men spørsmålet mitt på skolen i dag, som jeg enda ikke har fått svar på: Hvor ender egentlig halen på en slange da????
(så skulle det vært et bilde fra begivenheten her, men, men).
Som alltid har en noen inntrykk å fordøye etter en tur, og mine sitter i fargene av en yrende vår, et Bibelvers, herlige mennesker som jeg var så heldig å møte i mitt liv, en liten kinagutt som nesten ble med i bagasjen hjem, kanskje litt mer hjerneskadd etter doser med kakerlakkspray og noen kilo tyngre etter deilig kinamat.
Men det jeg vil dele av meg, da bildene uteblir denne gangen er følgende:
I was hungry and you formed a humanities club to discuss my hunger.
THANK YOU!
I was imprisoned and you you crept of quietly
to your chapel to pray for my release.
NICE!
I was naked and in your mind, you debated the morality of my appearance.
WHAT GOOD DID THAT DO?
I was sick and you knelt and thanked God for your health.
BUT I NEEDED YOU!
I was homeless and you preached to me of the shelter of the love of God.
I WISH YOU HAD TAKEN ME HOME!
I was lonely and you left me alone to pray for me.
WHY DIDN'T YOU STAY?
You seemed so holy,so close to God; but I'm still very hungry,lonely, cold and still in pain.
DOES IT MATTER?
THANK YOU!
I was imprisoned and you you crept of quietly
to your chapel to pray for my release.
NICE!
I was naked and in your mind, you debated the morality of my appearance.
WHAT GOOD DID THAT DO?
I was sick and you knelt and thanked God for your health.
BUT I NEEDED YOU!
I was homeless and you preached to me of the shelter of the love of God.
I WISH YOU HAD TAKEN ME HOME!
I was lonely and you left me alone to pray for me.
WHY DIDN'T YOU STAY?
You seemed so holy,so close to God; but I'm still very hungry,lonely, cold and still in pain.
DOES IT MATTER?
BEIJING
Kanskje ikke det smarteste en gjor dette her. Altsaa aa skrive at en IKKE er hjemme. Men, jeg maa vel bare si som sant er, at det slett ikke finnes noe aa bryte seg inn etter hjemme hos meg....saa, om noen skulle falle for fristelsen, maa vedkommende gjerne forbarme seg over de faa, stakkars plantene mine.
Er i Kina jeg. Har virelig vaert turist noen dager i Beijing: Den kinesisk mur, den forbudte by, fredsplassen...ja, det finnes ikke maate paa til hvor kultiverte vi har vaert. Og Mc Donalds da...er vel her vi har hatt flest besok! (merkelig egentlig, for det er virkelig ikke en favoritt i Norge, og naa er den plutselig hjemmekoselig).
Maa meddele at jeg har funnet en en hypermorsom hobby som jeg aldri hadde trodd skulle passe meg: pruting paa markedet. (..og jeg tror nesten det ogsaa er blitt en favoritt hos Torstein?? enda en skulle tro at dette laa enda enda lengre unna hans rolige vesen). Stakkars folk som MAA ha turgaver naar jeg komme hjem, for her er det mye rart gitt;-)
I morgen tidlig er det tilbake paa flyplassen igjen, og denne litt merkelig, men saa absolutt gode sammensatte trioen setter kursen mot Kunming og kurs.
GODE UTSIKTER....
Kanskje litt ondskapsfult, men jeg kunne ikke dy meg fra å publisere dette bildet....
Artig når studenter VIRKELIG går inn for å ta både kulturen og menneskene i NÆRMERE øyesyn. Alt hva en lærer seg på Fjellhaug gitt!;-) Det påstås fra sterke hold at det egentlig befinner seg noe til høyre, utenfor bildet , som var verdt å få med seg....men tro du meg, vi har zomet inn blikket FLERE ganger....
Artig når studenter VIRKELIG går inn for å ta både kulturen og menneskene i NÆRMERE øyesyn. Alt hva en lærer seg på Fjellhaug gitt!;-) Det påstås fra sterke hold at det egentlig befinner seg noe til høyre, utenfor bildet , som var verdt å få med seg....men tro du meg, vi har zomet inn blikket FLERE ganger....
HAN VIL KVEIKJA DIN HUG...?
Ja da, litt merkelig overskrift, men det kommer en forklaring etter hvert!
På fredag var det sammenlakt 100-års dag. Utrolig hyggelig! Jubilantene, Anna-mor og Anne Ellen, holder seg fortsatt like sprek, så da er det bare å finne seg en person som er ett år yngre, og ett år eldre til neste år, så feirer vi 100-års dag igjen!
Slenger med et bilde fra festen med intet annet enn et spørsmål: Tir him be??
Har egentlig en sånn der almanakk greie jeg, der en skriver hvilke planer en har for dagen. Står en del i den boka, men nå vurderer jeg å bare droppe den, mine dager blir aldri som planlagt alikevel. Utrolig hva jeg roter meg borti, nesten hver dag, men plutselig har da dagen gått, og de der må gjøre tingene står der fortsatt og lyser uten noen form av uthaking.
Skulle jo forsøke å være en bra vertinne i helgen også da, men var kanskje ikke så god på dette. Silje hadde tatt turen opp til Darhan på bursdagsfeiring, men før vi nesten rakk å møtes på lørdag, ropte jeg inn til henne at Håvard har slått seg etter sykkelvårslipp på Bataljonen. Var nok bare en vane-tanke dette, da det stort sett gjelder Håvard i slike situasjoner, men denne gangen var det god-gutten, Ola. 3 kutt i leppa/haka, men et utrolig koselig sykebesøk. Var en så hyggelig pasient, at slik tar jeg gjerne flere av. Ok, ikke det jeg vil at ungene skal skade seg altså, men de er så fortrolige disse søte Kvam ungene, at det bare er en fryd å få æren av å leke litt sykepleier for dem!:-)
Så var det å finne denne gjesten min igjen da, som i mellomtiden hadde måttet gå til vår middags/(klokka var jo "bare" 2, så det var egentlig mer frokost for vår del) avtale med lørdagsgrøt hos Anna. Rakk da å kose oss med grøten før jeg forlot gjesten min igjen. Bare en liten tur lengre bort på Bataljonen denne gangen. Men denne lille turen strakte seg til kl 7 på kvelden. En modig liten tøffing hadde fått seg et stygt hundebitt, og det ble å farte rundt på ulike legesenter for til slutt å få behandling på et av de Mongolske sykehusene. Var vel ganske enige på dette, legen og jeg, at jo, det er nok en stor sprik mellom norske og Mongolske sykehus. Så er det dette med å prøve å vise respekt alikevel da, men det kom nok fram en streng side av Jorunn på det sykehuset i enkelte situasjoner...men,men, vi tok da hverandre i hendene etterpå, legen og jeg, gutten er i bra form, og det morsomste av alt, så fikk jeg spørsmålet om å sjekke den vonde foten til den Mongolske sykepleieren etterpå. Hadde tydeligvis ikke noe å si hva jeg sa...trolig forsto hun heller ikke noe av den vaklende forsøk på å prate mongolsken min heller, men fornøyd var hun da!:-) Men, det skal nok MANGE timer til på språkskolen før jeg skal drive noen form av sykepleier undervisning på egenhånd...fingerspråk er god reddning i en nødssituasjon, men alikevel så hjelpesløs..
Men, jeg fant da igjen gjesten min der jeg forlot henne tidligere på dagen, og natten var enda ung. Koseilg å ha deg her Silje...selv om det kanskje virker som jeg prøver å unngå deg til tider!;-)
Overskriften ja!
Det har sin enkle begrunnelse i at nettet går så tregt her. Og i vente tiden på at sider og bilder skal lastes ned, så har jeg plenty av tid på gitaren. I kveld lå "barnas sangbok" nærmest, så jeg begynte å tralle i vei mens jeg ventet. Denne boken har jo mange gode slagere av gode Trygve Bjerkrheim da vet du, og jeg landet til slutt på "du får koma til Jesus". Ikke noe negativt å si om tekstene til Trygve...de har rørt ved mine tårer mer enn en gang. Men i dag stoppet jeg opp og undret litt over ordvalget: Kveikja din hug? Koma med di sorg og di sut...de sut??? Sut er jo sikkert om jeg klager da? Er ikke alltid med på betydningen her jeg, men det låter da fint i sangen...og spørsmålet som rettes går vel mer på mine falne nynorsk kunnskaper??
Uansett: "Du kan koma til Jesus når gale det gjekk, du får koma for tusende gong". Utrolig glad i Jesus vår jeg, og i Trygve som laget slike tekster som oppmuntrer en sliken som meg!:-)
Dagens siste spørsmål går til paps'n min: Har vi plass til en sliken i fjøset tror du?? På høyloftet kanskje??
Tenk, det hadde vært stilig det. Så går den der og labber rundt under hæsjinga! Tenk på det du, kjære paps'n min!
På fredag var det sammenlakt 100-års dag. Utrolig hyggelig! Jubilantene, Anna-mor og Anne Ellen, holder seg fortsatt like sprek, så da er det bare å finne seg en person som er ett år yngre, og ett år eldre til neste år, så feirer vi 100-års dag igjen!
Slenger med et bilde fra festen med intet annet enn et spørsmål: Tir him be??
Har egentlig en sånn der almanakk greie jeg, der en skriver hvilke planer en har for dagen. Står en del i den boka, men nå vurderer jeg å bare droppe den, mine dager blir aldri som planlagt alikevel. Utrolig hva jeg roter meg borti, nesten hver dag, men plutselig har da dagen gått, og de der må gjøre tingene står der fortsatt og lyser uten noen form av uthaking.
Skulle jo forsøke å være en bra vertinne i helgen også da, men var kanskje ikke så god på dette. Silje hadde tatt turen opp til Darhan på bursdagsfeiring, men før vi nesten rakk å møtes på lørdag, ropte jeg inn til henne at Håvard har slått seg etter sykkelvårslipp på Bataljonen. Var nok bare en vane-tanke dette, da det stort sett gjelder Håvard i slike situasjoner, men denne gangen var det god-gutten, Ola. 3 kutt i leppa/haka, men et utrolig koselig sykebesøk. Var en så hyggelig pasient, at slik tar jeg gjerne flere av. Ok, ikke det jeg vil at ungene skal skade seg altså, men de er så fortrolige disse søte Kvam ungene, at det bare er en fryd å få æren av å leke litt sykepleier for dem!:-)
Så var det å finne denne gjesten min igjen da, som i mellomtiden hadde måttet gå til vår middags/(klokka var jo "bare" 2, så det var egentlig mer frokost for vår del) avtale med lørdagsgrøt hos Anna. Rakk da å kose oss med grøten før jeg forlot gjesten min igjen. Bare en liten tur lengre bort på Bataljonen denne gangen. Men denne lille turen strakte seg til kl 7 på kvelden. En modig liten tøffing hadde fått seg et stygt hundebitt, og det ble å farte rundt på ulike legesenter for til slutt å få behandling på et av de Mongolske sykehusene. Var vel ganske enige på dette, legen og jeg, at jo, det er nok en stor sprik mellom norske og Mongolske sykehus. Så er det dette med å prøve å vise respekt alikevel da, men det kom nok fram en streng side av Jorunn på det sykehuset i enkelte situasjoner...men,men, vi tok da hverandre i hendene etterpå, legen og jeg, gutten er i bra form, og det morsomste av alt, så fikk jeg spørsmålet om å sjekke den vonde foten til den Mongolske sykepleieren etterpå. Hadde tydeligvis ikke noe å si hva jeg sa...trolig forsto hun heller ikke noe av den vaklende forsøk på å prate mongolsken min heller, men fornøyd var hun da!:-) Men, det skal nok MANGE timer til på språkskolen før jeg skal drive noen form av sykepleier undervisning på egenhånd...fingerspråk er god reddning i en nødssituasjon, men alikevel så hjelpesløs..
Men, jeg fant da igjen gjesten min der jeg forlot henne tidligere på dagen, og natten var enda ung. Koseilg å ha deg her Silje...selv om det kanskje virker som jeg prøver å unngå deg til tider!;-)
Overskriften ja!
Det har sin enkle begrunnelse i at nettet går så tregt her. Og i vente tiden på at sider og bilder skal lastes ned, så har jeg plenty av tid på gitaren. I kveld lå "barnas sangbok" nærmest, så jeg begynte å tralle i vei mens jeg ventet. Denne boken har jo mange gode slagere av gode Trygve Bjerkrheim da vet du, og jeg landet til slutt på "du får koma til Jesus". Ikke noe negativt å si om tekstene til Trygve...de har rørt ved mine tårer mer enn en gang. Men i dag stoppet jeg opp og undret litt over ordvalget: Kveikja din hug? Koma med di sorg og di sut...de sut??? Sut er jo sikkert om jeg klager da? Er ikke alltid med på betydningen her jeg, men det låter da fint i sangen...og spørsmålet som rettes går vel mer på mine falne nynorsk kunnskaper??
Uansett: "Du kan koma til Jesus når gale det gjekk, du får koma for tusende gong". Utrolig glad i Jesus vår jeg, og i Trygve som laget slike tekster som oppmuntrer en sliken som meg!:-)
Dagens siste spørsmål går til paps'n min: Har vi plass til en sliken i fjøset tror du?? På høyloftet kanskje??
Tenk, det hadde vært stilig det. Så går den der og labber rundt under hæsjinga! Tenk på det du, kjære paps'n min!
DU STORE MIN TID...!!!
Ja, er ikke livet spennende? Uansett hvor forutsigbar en tror det kan være, så skjer det plutselig små hverdags gleder, eller andre merkelige saker...
Har du noen gang følt at du ikke var alene i rommet? Men, det var jo ingen andre å se. Har følt det litt slik noen dager. Hver gang jeg har slått på lyset på badet, har jeg hørt noen rare grafse lyder. men så ble det stille igjen, og jeg har tenkt som jeg ofte gjør...jeg er jo i Mongolia, skal sikkert være slik da?!
Men, i dag stoppet ikke disse grafse lydene, og ikke nok med det, det begynte å riste så ubehagelig på gitteret til lufteventilen....SKREKKBLANDET FRYD, KAN DET VEL KALLES???!!!
På den ene siden holdt jeg jo på å dø av nysgjerrighet på å finne ut hva dette kunne være, men etter størrelsen på det som befant seg innenfor gitteret klarte jeg for en gangs skyld å dempe litt på den oppdagertrangen. Har du noen gang følt at du ikke var alene i rommet? Men, det var jo ingen andre å se. Har følt det litt slik noen dager. Hver gang jeg har slått på lyset på badet, har jeg hørt noen rare grafse lyder. men så ble det stille igjen, og jeg har tenkt som jeg ofte gjør...jeg er jo i Mongolia, skal sikkert være slik da?!
Men, i dag stoppet ikke disse grafse lydene, og ikke nok med det, det begynte å riste så ubehagelig på gitteret til lufteventilen....SKREKKBLANDET FRYD, KAN DET VEL KALLES???!!!
Tenkte ærlig talt at det var en diger rotte av noe slag, og om jeg da åpnet gitteret...ja, da hadde jeg nok klart å prestere å dra på med noe rabies eller annet uhyggelig. Så, jeg ringte Gjermund, dagen hverdags helt! Tenkte at det var nå sikkert bedre at den digre rotta spiste han i steden...eller i det minste spiste han først! Nei da, var vel helst det at han, eller for den saks skyld, sikkert de fleste på denne jord, skulle ha mer greier på å lure ut en rotte enn meg.
Men, det var da så absolutt ingen rotte på besøk, men en søt, skadet due. Stakkars lille due-mor, noen hadde tvinnet inn klørne med noe spetakkel av hyssing og tagger. Og nå lå den der, hos meg, klar til å dø.
Men, Gjermund har taket på dyr han, og mens den ene holdt og den andre klippet, kom den litt medtatte dua seg løs fra fangenskapet.
Vi slapp den ut fra verandaen min, mens vi mumlet litt forsiktig om at stakkars due-mor nok snart ble katte-mat. Mulig hun hørte dette, selv om vi var svært så diskre...for dermed, fløy den av gårde.
Tore på sporet
Hvilken gjeng! Dette skal mersom forestille gutte-kveld/Bibelgruppe. Sebastian nyter fortiden livet på Thailands vakre strender, og igjen sitter jeg med disse 3 herrene. Nei da, utrolig koselig å ha dere her gutter!:-)
Vet jeg ofte tenker på mye rart, og ikke bedre blir det av å lese i all verdens merkelige litteratur. Og alltid etter endt lesing sitter jeg igjen med noen understrekte linjer som ligger legger seg på hjernen og ruges på i dages vis.
Her er linjene fra forrige bok:
På ett hem för gamla
såg jag nyss en syn så skön
det var en gammal man
vars händer knäpptes til bön
JAG TENKTE FOR MIG SJÄLV
knäppta händer kan ej skjuta eller mörda
knäppta händer kan ej lägga sten på börda
knäppta händer kan ej gjöra något elakt mot sin nästa
så flera knäppta händer är det allra besta
Over til noe som er litt flaut. Jeg har nok blitt mobbet nok ang denne lasten til å kunne stå åpent og ærlig for denne saken.....men, det gjelder "Tore på sporet". (ok, hørte litt latter i bakgrunnen der ja, men, det skal jeg tåle). Lørdag etter lørdag satt jeg tårevåt foran skjermen og så på denne karen. (skulle jo mersom være litt tøff på den tiden, så tårene var selvklart i smug). Så skulle det komme nye episoder i fjor, og jeg i min overlykkelige iver over dette skulle fortelle folk om min favoritt historie...en jente fra Trondheim som fant igjen foreldrene i Kina (eller var det Japan?). Uansett, for hver gang jeg skulle fortelle denne historien, så kom tårene igjen, og igjen... Ble litt mobbet over mitt bløte vesen, men fikk da ta igjen da fjorårets første episode kom, og de verst- mobberne (nå ja, dere vet hvem dere er...!) satt ved min side og tørket tårer de med.
Men, grunnen for at jeg forteller denne pinlige sannheten, er at det viser seg at læreren min og jeg har felles skjebne når det gjelder slike programmer. Da jeg kom til skolen i dag hadde læreren en historie hun bare måtte fortelle. Lignende program finnes på den ene av de Russiske kanalene (hver mandag kl 20.00 er fra nå av avkrysset i min almanakk). Så begynte hun å fortelle da, selv på Mongolsk ble jo dette rørende da forstår du, og dermed satt jeg med våte øyne...og så vist ikke alene, for hun begynte hun også. Deretter måtte jo jeg dele av meg noen reale Tore på sporet historier, før hun flommet over med flere av sine... I 2 skoletimer satt vi der og fortalte og tutet begge to. Så, nå vet dere vel hva vi kommer til å prate om hver tirsdag framover.
Her er linjene fra forrige bok:
På ett hem för gamla
såg jag nyss en syn så skön
det var en gammal man
vars händer knäpptes til bön
JAG TENKTE FOR MIG SJÄLV
knäppta händer kan ej skjuta eller mörda
knäppta händer kan ej lägga sten på börda
knäppta händer kan ej gjöra något elakt mot sin nästa
så flera knäppta händer är det allra besta
Over til noe som er litt flaut. Jeg har nok blitt mobbet nok ang denne lasten til å kunne stå åpent og ærlig for denne saken.....men, det gjelder "Tore på sporet". (ok, hørte litt latter i bakgrunnen der ja, men, det skal jeg tåle). Lørdag etter lørdag satt jeg tårevåt foran skjermen og så på denne karen. (skulle jo mersom være litt tøff på den tiden, så tårene var selvklart i smug). Så skulle det komme nye episoder i fjor, og jeg i min overlykkelige iver over dette skulle fortelle folk om min favoritt historie...en jente fra Trondheim som fant igjen foreldrene i Kina (eller var det Japan?). Uansett, for hver gang jeg skulle fortelle denne historien, så kom tårene igjen, og igjen... Ble litt mobbet over mitt bløte vesen, men fikk da ta igjen da fjorårets første episode kom, og de verst- mobberne (nå ja, dere vet hvem dere er...!) satt ved min side og tørket tårer de med.
Men, grunnen for at jeg forteller denne pinlige sannheten, er at det viser seg at læreren min og jeg har felles skjebne når det gjelder slike programmer. Da jeg kom til skolen i dag hadde læreren en historie hun bare måtte fortelle. Lignende program finnes på den ene av de Russiske kanalene (hver mandag kl 20.00 er fra nå av avkrysset i min almanakk). Så begynte hun å fortelle da, selv på Mongolsk ble jo dette rørende da forstår du, og dermed satt jeg med våte øyne...og så vist ikke alene, for hun begynte hun også. Deretter måtte jo jeg dele av meg noen reale Tore på sporet historier, før hun flommet over med flere av sine... I 2 skoletimer satt vi der og fortalte og tutet begge to. Så, nå vet dere vel hva vi kommer til å prate om hver tirsdag framover.
Ger-livet
Siden forrige innlegg har det vært Tsagan sar feiring. Kunne nok skrevet flere sider om dette emnet, men tenker jeg heller tipser om å følge linkene videre til mine medsammensvorne her ute med både innlegg og bilder om det temaet. Det eneste jeg føler for å si er nok at det gjerne kan gå en laaaaang stund til neste gang jeg blir servert Båts (slags feite kjøttboller inntullet i noe pastalignende). Ikke det at jeg har noe personelig imot Båts, for det stort sett rett så godt....bare det at når du kommer til hus/ger nr 4 samme dag, tenkte iaf jeg at: "blir det servert en båts til i dag, ja, da begynner jeg seriøst å grine!".
Therese, bi, Silje, Monica, Kjersti og Sebastian. +Kristian bak kameraet.
Fredag bar det av gårde på ger-camp. 7 unge og spreke (?) nordmenn skulle bryne seg på ger livet. Jeg tviler nok på at de fleste gerer er av samme standard som de vi bodde i. Deilige oppreide senger, fyring uten at vi måtte røre en finger, hotell med alle mulige fasiliteter 100 meter fra geren. Og tenk, der var det karaoke...ohoh!:-)
En ser snurten til en av gerene på bildet, ellers var det muligheter for å ta se tre, furu og bjørk...hvilket savn (tja, iaf når en har dem der). Og Kjersti skal ha all ære for å skape en annen smak av norge: nemlig sveler stekt på ger-ovn.
Takk for ei fin helg, folkens!!:-)
Therese, bi, Silje, Monica, Kjersti og Sebastian. +Kristian bak kameraet.
Fredag bar det av gårde på ger-camp. 7 unge og spreke (?) nordmenn skulle bryne seg på ger livet. Jeg tviler nok på at de fleste gerer er av samme standard som de vi bodde i. Deilige oppreide senger, fyring uten at vi måtte røre en finger, hotell med alle mulige fasiliteter 100 meter fra geren. Og tenk, der var det karaoke...ohoh!:-)
En ser snurten til en av gerene på bildet, ellers var det muligheter for å ta se tre, furu og bjørk...hvilket savn (tja, iaf når en har dem der). Og Kjersti skal ha all ære for å skape en annen smak av norge: nemlig sveler stekt på ger-ovn.
Takk for ei fin helg, folkens!!:-)
