Jorunn Ranøien

Har egentlig en sånn der almanakk greie jeg, der en skriver hvilke planer en har for dagen. Står en del i den boka, men nå vurderer jeg å bare droppe den, mine dager blir aldri som planlagt alikevel. Utrolig hva jeg roter meg borti, nesten hver dag, men plutselig har da dagen gått, og de der må gjøre tingene står der fortsatt og lyser uten noen form av uthaking. 
Skulle jo forsøke å være en bra vertinne i helgen også da, men var kanskje ikke så god på dette. Silje hadde tatt turen opp til Darhan på bursdagsfeiring, men før vi nesten rakk å møtes på lørdag, ropte jeg inn til henne at Håvard har slått seg etter sykkelvårslipp på Bataljonen. Var nok bare en vane-tanke dette, da det stort sett gjelder Håvard i slike situasjoner, men denne gangen var det god-gutten, Ola. 3 kutt i leppa/haka, men et utrolig koselig sykebesøk. Var en så hyggelig pasient, at slik tar jeg gjerne flere av. Ok, ikke det jeg vil at ungene skal skade seg altså, men de er så fortrolige disse søte Kvam ungene, at det bare er en fryd å få æren av å leke litt sykepleier for dem!:-) 
Så var det å finne denne gjesten min igjen da, som i mellomtiden hadde måttet gå til vår middags/(klokka var jo "bare" 2, så det var egentlig mer frokost for vår del) avtale med lørdagsgrøt hos Anna. Rakk da å kose oss med grøten før jeg forlot gjesten min igjen. Bare en liten tur lengre bort på Bataljonen denne gangen. Men denne lille turen strakte seg til kl 7 på kvelden. En modig liten tøffing hadde fått seg et stygt hundebitt, og det ble å farte rundt på ulike legesenter for til slutt å få behandling på et av de Mongolske sykehusene. Var vel ganske enige på dette, legen og jeg, at jo, det er nok en stor sprik mellom norske og Mongolske sykehus. Så er det dette med å prøve å vise respekt alikevel da, men det kom nok fram en streng side av Jorunn på det sykehuset i enkelte situasjoner...men,men, vi tok da hverandre i hendene etterpå, legen og jeg, gutten er i bra form, og det morsomste av alt, så fikk jeg spørsmålet om å sjekke den vonde foten til den Mongolske sykepleieren etterpå. Hadde tydeligvis ikke noe å si hva jeg sa...trolig forsto hun heller ikke noe av den vaklende forsøk på å prate mongolsken min heller, men fornøyd var hun da!:-) Men, det skal nok MANGE timer til på språkskolen før jeg skal drive noen form av sykepleier undervisning på egenhånd...fingerspråk er god reddning i en nødssituasjon, men alikevel så hjelpesløs..

Men, jeg fant da igjen gjesten min der jeg forlot henne tidligere på dagen, og natten var enda ung. Koseilg å ha deg her Silje...selv om det kanskje virker som jeg prøver å unngå deg til tider!;-)

Overskriften ja!
Det har sin enkle begrunnelse i at nettet går så tregt her. Og i vente tiden på at sider og bilder skal lastes ned, så har jeg plenty av tid på gitaren. I kveld lå "barnas sangbok" nærmest, så jeg begynte å tralle i vei mens jeg ventet. Denne boken har jo mange gode slagere av gode Trygve Bjerkrheim da vet du, og jeg landet til slutt på "du får koma til Jesus". Ikke noe negativt å si om tekstene til Trygve...de har rørt ved mine tårer mer enn en gang. Men i dag stoppet jeg opp og undret litt over ordvalget: Kveikja din hug? Koma med di sorg og di sut...de sut??? Sut er jo sikkert om jeg klager da? Er ikke alltid med på betydningen her jeg, men det låter da fint i sangen...og spørsmålet som rettes går vel mer på mine falne nynorsk kunnskaper??
Uansett: "Du kan koma til Jesus når gale det gjekk, du får koma for tusende gong". Utrolig glad i Jesus vår jeg, og i Trygve som laget slike tekster som oppmuntrer en sliken som meg!:-)

Dagens siste spørsmål går til paps'n min: Har vi plass til en sliken i fjøset tror du?? På høyloftet kanskje??
Tenk, det hadde vært stilig det. Så går den der og labber rundt under hæsjinga! Tenk på det du, kjære paps'n min!