OPPSUMMERING
Ja, jeg vet, lenge siden sist!
Får prøve meg på en liten oppsummering, men vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive, da det har skjedd så mye, både på godt og vondt.
Så begynner jeg med det gode først:
Hadde en fantastisk måned hjemme i Norge i sommer. Herlig å ha familien rundt seg, kose med tantebarn, godt å møte venner og koselig å se igjen gamle kjente.
Så la vi ivei, tilbake til Mongolia. Ikke alene denne gangen, men sammen med mamma, pappa og lillebror.
Enkelte i flokken(den ene VELDIG kresne), ble nok overrasket over at det finnes en restaurant her i Darhan som heter Texas, men veldig overkommelig mat. Den sammme personen sov seg trygt gjennom den lange flyreisen, enda denne personen tidligere har gitt uttrykk for veldig til flyskrekk.
Veldig koselig å ha familien her i 14-dager, og det ble virkelig 14 innholdsrike dager som kommer til å sitte spikret, som kommer til å fordøyes i lange tider framover. Møter med hyggelige og varme folk, kontraster, språkskoletur på ekte Mongolsk vis, kirkebesøk og så mye annet.
Så var det dette da, at den første fantastiske uken skulle få en så annerledes og utenkelig ending. Og en må virkelig takke Herren for at vi blir skånet for å ikke vite noe om morgendagen.
Men det var godt å ha dem her da alt skulle vendes på hodet en stund også.
Er tilbake i studiene og har det etter forholdene bra...og det vil nok bli kjekt å være her helt oppriktig etterhvert igjen, når en har fått litt mer tid.
Får prøve meg på en liten oppsummering, men vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive, da det har skjedd så mye, både på godt og vondt.
Så begynner jeg med det gode først:
Hadde en fantastisk måned hjemme i Norge i sommer. Herlig å ha familien rundt seg, kose med tantebarn, godt å møte venner og koselig å se igjen gamle kjente.
Så la vi ivei, tilbake til Mongolia. Ikke alene denne gangen, men sammen med mamma, pappa og lillebror.
Enkelte i flokken(den ene VELDIG kresne), ble nok overrasket over at det finnes en restaurant her i Darhan som heter Texas, men veldig overkommelig mat. Den sammme personen sov seg trygt gjennom den lange flyreisen, enda denne personen tidligere har gitt uttrykk for veldig til flyskrekk.
Veldig koselig å ha familien her i 14-dager, og det ble virkelig 14 innholdsrike dager som kommer til å sitte spikret, som kommer til å fordøyes i lange tider framover. Møter med hyggelige og varme folk, kontraster, språkskoletur på ekte Mongolsk vis, kirkebesøk og så mye annet.
Så var det dette da, at den første fantastiske uken skulle få en så annerledes og utenkelig ending. Og en må virkelig takke Herren for at vi blir skånet for å ikke vite noe om morgendagen.
Men det var godt å ha dem her da alt skulle vendes på hodet en stund også.
Er tilbake i studiene og har det etter forholdene bra...og det vil nok bli kjekt å være her helt oppriktig etterhvert igjen, når en har fått litt mer tid.
Kommentarer:
Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.weblogg.no/trackback/ping/5476237
http://app.weblogg.no/trackback/ping/5476237