Tiden flyr!
Selv om dere har noen timer igjen av helgen, har klokka rundet 12, og er over her.
Dagene flyr! Jeg har det veldig bra, og det er nok lenge til jeg kommer dit hen at jeg har noen hverdag her i Mongolia.
Etter mitt livs morsomste taxi-tur fra markedet på lørdag, i en ladalignende russisk bil som aldri gikk over 40 km/t, og en sjåfør som virkelig gikk inn for å lære med mer mongolsk (syntes tydeligvis ikke jeg var så veldig god, men fikk da tumlene-opp til slutt), bar det ut på en utrolig nydelig kjøretur oppover og innover steppene sammen med Kvam's. Det skulle takes bilder av Sondre...broder Gjermund (som jeg nå har tenkt å kalle ham) var fotograf, mens vi andre forsøkte å få rettet go-guttens blikk mot kameraet. Bildene burde bli bra!
Utrolig at folk lever som de gjør her. Når du tror du er kommet til ingenmannsland, jo, da finner du flust av gerer, røyk av gruvedrift og flokker med dyr. Ser så koselig ut å bo slik, nesten så tiden har stått stille.... Men, slitne drag i fjesene tyder på det motsatte.
På kvelden fikk jeg servert heidundrende gode horn hos Anne Ellen. Ei dame som virkelig er på innsiden, kan, vet, og kan fortelle mye om kulturen og menneskers liv i dype trekk her ute. Kvelden ble avsluttet med toner av strupesang....fytti-grisen, det høres merkelig ut, men akk, så stilig. Ble enige om å trene oss opp til opptreden på neste misjonskonferanse konferanse...så, det er bare å legge seg i hardtrening!;-)
Dagen i dag startet i kirken. Fatter jo ikke så mye annet enn hvilke bibelvers det leses fra, og Jesus, Amen og Halleluja. Men, det kjennes godt å være der. Ei gammel dame hadde vitnesbyrd. Var så vidt hun kom seg fram til mikrofonen, og jeg har null aning hva hun snakket om....men, min øyenkrok var meget fuktig.
Så ble det norsk lunch....pizza! Ikke så norsk pizza, men det var da i allefall nordmenn som spiste den.
Etterpå dro søster Kjersti og jeg på joggetur. Ble ikke så langt, men det var deilig.
Avsluttet kvelden hos Anna, og i moderlig-stil, fikk jeg med meg nybakt brød på ferden hjem.
De er gode disse Trønder-misjonærene!;-)
Dagene flyr! Jeg har det veldig bra, og det er nok lenge til jeg kommer dit hen at jeg har noen hverdag her i Mongolia.
Etter mitt livs morsomste taxi-tur fra markedet på lørdag, i en ladalignende russisk bil som aldri gikk over 40 km/t, og en sjåfør som virkelig gikk inn for å lære med mer mongolsk (syntes tydeligvis ikke jeg var så veldig god, men fikk da tumlene-opp til slutt), bar det ut på en utrolig nydelig kjøretur oppover og innover steppene sammen med Kvam's. Det skulle takes bilder av Sondre...broder Gjermund (som jeg nå har tenkt å kalle ham) var fotograf, mens vi andre forsøkte å få rettet go-guttens blikk mot kameraet. Bildene burde bli bra!
Utrolig at folk lever som de gjør her. Når du tror du er kommet til ingenmannsland, jo, da finner du flust av gerer, røyk av gruvedrift og flokker med dyr. Ser så koselig ut å bo slik, nesten så tiden har stått stille.... Men, slitne drag i fjesene tyder på det motsatte.
På kvelden fikk jeg servert heidundrende gode horn hos Anne Ellen. Ei dame som virkelig er på innsiden, kan, vet, og kan fortelle mye om kulturen og menneskers liv i dype trekk her ute. Kvelden ble avsluttet med toner av strupesang....fytti-grisen, det høres merkelig ut, men akk, så stilig. Ble enige om å trene oss opp til opptreden på neste misjonskonferanse konferanse...så, det er bare å legge seg i hardtrening!;-)
Dagen i dag startet i kirken. Fatter jo ikke så mye annet enn hvilke bibelvers det leses fra, og Jesus, Amen og Halleluja. Men, det kjennes godt å være der. Ei gammel dame hadde vitnesbyrd. Var så vidt hun kom seg fram til mikrofonen, og jeg har null aning hva hun snakket om....men, min øyenkrok var meget fuktig.
Så ble det norsk lunch....pizza! Ikke så norsk pizza, men det var da i allefall nordmenn som spiste den.
Etterpå dro søster Kjersti og jeg på joggetur. Ble ikke så langt, men det var deilig.
Avsluttet kvelden hos Anna, og i moderlig-stil, fikk jeg med meg nybakt brød på ferden hjem.
De er gode disse Trønder-misjonærene!;-)
Survived the survival course!
På tide med en oppdatering!
I 14 dager har Gjermund og jeg pugget og slitt med dette Mongolske vidunderspråket...survival course for å lære det viktigste av fraser! Vi overlevde og bør nå være mer rustet til å kunne beherske butikker, taxi, post, bank osv...
I hodet surrer flust med Mongolske ord...så da gjenstår det å se om de faller mer på plass etterhvert og om hodet og tunga samarbeider såpass at det kommer ut og fram til riktid sted og tid.
Underveis i kurset har både tunga og hodet hatt samarbeidsbrudd, men i grevenstid, på dagens oppsummeringstest i 4 deler, kom det i rekke og rad. Nesten så det kan kalles språkunder, 98% gav en A, og det var nok så at det overasket språklæreren like mye som meg.
Ellers har det vært noen hyggelige bursdagsfeiringer siden sist...Jan Ove's og min! Tusen takk for mailer, brev, sms'er, telefoner og gaver...ekstra koselig å vite at en blir husket på når en er langt av gårde!:-)
Legger ved et bilde fra forrige søndagstur. Familien Kvam, Silje, Mirjam og jeg var ute på jakt etter skog. Vi fant da hva vi lette etter. Bildet under er fra Gjermunds reddningsaksjon for å få noen Mongolere på rett kjør. (altså, her ikke i åndelig betydning, men å få dem ut av en sandhaug).
Jeg nyter godt av Anna's deilige middager og Kjerstis gode brødbakst...så til dere begge: fortsett gjerne å være husmødre med omtanke for en sulten landstryker!
Vi har ventet og ventet på STORBAGASJEN. Skulle være her 7. oktober, men det lot seg drøye...
På søndag preket Pudje over Matteus 10. "ta ikke veske med på veien, ikke to kjortler og heller ikke sandaler eller stav..."
Der satt vi, Kjersti og jeg, kikket på hverandre, ble nesten litt forlegne, og hvisket: STORBAGASJEN VÅR!
Tenk, vi har det bra i norge. Vant til å ha alt vi trenger rundt oss. Og vi vil alltid ha mer.
Den kom da omsider, storbagasjen. Å pakke ut var som selveste julaften (husket jo ikke halvparten av det som var i den lengre), alle kjente ting ble like godt mottatt....men, jeg må nok innrømme at ordene i Mattesus klang litt i bakhodet over synet av ALT som var pakket med.
Men, men...vi er nå i allefall enige om at bare en kjortel hadde blitt kaldt i Mongolia.
Det var godt å finne en haug med ullundertøy!
Onsdag var jeg med HPD (helseprosjektet) på landsbytur, eller Do-tur, som Anne Ellen sa det så fint. Skulle være åpning av nye toaletter i en barnehage. Vannet hadde frosset i stykker rørene i 97, og siden da var ingenting gjort. (For den som er interessert i helse, så var dette prosjektet bla. et ledd i å redusere Hepatitti området). Barne var pyntet til fest. Søte som de var, stilte de opp med sanger og diktlesing. Tv'n var til stede og det var taler og snorklipping. Mongolere liker å feire det som feires kan, så etterpå var vi invitert til et enormt matbord på Mongolskvis. Melkete, nistelsalat og båts var selvfølelig av høydepunktene.
Fordi en er blåøyd og hvit blir det fort litt ekstra oppmerksomhet her ute. Hadde 4 frierier i dag. Er nok ikke så mye å få mega selvtillitt av dette, og heller ikke så mye forelskelser inne i bildet...mer snev av vodka-tåke. Men, det øker da ordforådet til en språkstudent!;-) (det meste forklares via kroppsspråk, og den ene hadde et skikkelig bra bidrag for å spørre om jeg hadde noen barn...det synet burde vært på film!)
Jesus er også med her ute, selv om mye annet alt for ofte sperrer for utsikten. Har funnet meg hjemme i kirken her. Forstår ikke så mye av hva som sies, men atmosfæren gir en ro av Jesu nærvær. Sangen som nå ofte dukker opp sier det slik: "Hammarsagen ekar än i dag. En sång om befrielse, en säng om triumf. Min skuld är utplånad, onskan avväpnad....Spikarnas lovsång genomtränger dig, Spikarnas lovsång befriar dig....Jag är förlåten, Jag kan gå fri"
Takk, Herre, for alt du har gjort....hjelp meg å ha blikket festet på deg!
PS: Skulle kanskje ikke skrevet dette etter å ha sitert fra Matteus, men, har funnet ut at det ikke finnes lakris i Darhan...alt annet av godterier er i overflod, men lakris,det vet de ikke hva er! Nesten litt abstinens bare ved tanken. (Ja, dette var et HINT til dere benytter postvesenet!!!).
I 14 dager har Gjermund og jeg pugget og slitt med dette Mongolske vidunderspråket...survival course for å lære det viktigste av fraser! Vi overlevde og bør nå være mer rustet til å kunne beherske butikker, taxi, post, bank osv...
I hodet surrer flust med Mongolske ord...så da gjenstår det å se om de faller mer på plass etterhvert og om hodet og tunga samarbeider såpass at det kommer ut og fram til riktid sted og tid.
Underveis i kurset har både tunga og hodet hatt samarbeidsbrudd, men i grevenstid, på dagens oppsummeringstest i 4 deler, kom det i rekke og rad. Nesten så det kan kalles språkunder, 98% gav en A, og det var nok så at det overasket språklæreren like mye som meg.
Ellers har det vært noen hyggelige bursdagsfeiringer siden sist...Jan Ove's og min! Tusen takk for mailer, brev, sms'er, telefoner og gaver...ekstra koselig å vite at en blir husket på når en er langt av gårde!:-)
Legger ved et bilde fra forrige søndagstur. Familien Kvam, Silje, Mirjam og jeg var ute på jakt etter skog. Vi fant da hva vi lette etter. Bildet under er fra Gjermunds reddningsaksjon for å få noen Mongolere på rett kjør. (altså, her ikke i åndelig betydning, men å få dem ut av en sandhaug).
Jeg nyter godt av Anna's deilige middager og Kjerstis gode brødbakst...så til dere begge: fortsett gjerne å være husmødre med omtanke for en sulten landstryker!
Vi har ventet og ventet på STORBAGASJEN. Skulle være her 7. oktober, men det lot seg drøye...
På søndag preket Pudje over Matteus 10. "ta ikke veske med på veien, ikke to kjortler og heller ikke sandaler eller stav..."
Der satt vi, Kjersti og jeg, kikket på hverandre, ble nesten litt forlegne, og hvisket: STORBAGASJEN VÅR!
Tenk, vi har det bra i norge. Vant til å ha alt vi trenger rundt oss. Og vi vil alltid ha mer.
Den kom da omsider, storbagasjen. Å pakke ut var som selveste julaften (husket jo ikke halvparten av det som var i den lengre), alle kjente ting ble like godt mottatt....men, jeg må nok innrømme at ordene i Mattesus klang litt i bakhodet over synet av ALT som var pakket med.
Men, men...vi er nå i allefall enige om at bare en kjortel hadde blitt kaldt i Mongolia.
Det var godt å finne en haug med ullundertøy!
Onsdag var jeg med HPD (helseprosjektet) på landsbytur, eller Do-tur, som Anne Ellen sa det så fint. Skulle være åpning av nye toaletter i en barnehage. Vannet hadde frosset i stykker rørene i 97, og siden da var ingenting gjort. (For den som er interessert i helse, så var dette prosjektet bla. et ledd i å redusere Hepatitti området). Barne var pyntet til fest. Søte som de var, stilte de opp med sanger og diktlesing. Tv'n var til stede og det var taler og snorklipping. Mongolere liker å feire det som feires kan, så etterpå var vi invitert til et enormt matbord på Mongolskvis. Melkete, nistelsalat og båts var selvfølelig av høydepunktene.
Fordi en er blåøyd og hvit blir det fort litt ekstra oppmerksomhet her ute. Hadde 4 frierier i dag. Er nok ikke så mye å få mega selvtillitt av dette, og heller ikke så mye forelskelser inne i bildet...mer snev av vodka-tåke. Men, det øker da ordforådet til en språkstudent!;-) (det meste forklares via kroppsspråk, og den ene hadde et skikkelig bra bidrag for å spørre om jeg hadde noen barn...det synet burde vært på film!)
Jesus er også med her ute, selv om mye annet alt for ofte sperrer for utsikten. Har funnet meg hjemme i kirken her. Forstår ikke så mye av hva som sies, men atmosfæren gir en ro av Jesu nærvær. Sangen som nå ofte dukker opp sier det slik: "Hammarsagen ekar än i dag. En sång om befrielse, en säng om triumf. Min skuld är utplånad, onskan avväpnad....Spikarnas lovsång genomtränger dig, Spikarnas lovsång befriar dig....Jag är förlåten, Jag kan gå fri"
Takk, Herre, for alt du har gjort....hjelp meg å ha blikket festet på deg!
PS: Skulle kanskje ikke skrevet dette etter å ha sitert fra Matteus, men, har funnet ut at det ikke finnes lakris i Darhan...alt annet av godterier er i overflod, men lakris,det vet de ikke hva er! Nesten litt abstinens bare ved tanken. (Ja, dette var et HINT til dere benytter postvesenet!!!).
Alvoret er i gang!
Mange ser nok for seg at livet i Mongolia bare består av gerer (telt), stepper og er helt inn i granskogen øde ("granskogen" var i grunnen et malplassert ord å bruke om Mongolia, men,men).
Så, jeg følte meg litt fopliktet til å sette inn et bilde av hva livet her også kan by på.
Har ikke spurt om lov til å publisere disse kjekke menneskene, men velger å tro at ingen av dem har noe særlig i mot det. (Isf får dere 3 ta det ut på meg!)
Sebastian, Silje og Anna
Helgen i hovedstaden var utrolig fin. Bursdagsfeiring og skikkelig by-liv...men, en dog, det var godt å komme tilbake til litt roligere omgivelser i Darhan. Jeg trives virkelig bra her!
I dag startet alvoret: SPRÅK STUDIENE!
Gjermund og jeg har hatt våre første timer, og har allerede delt litt frustrasjon.
Skjønner det kan bli svært så krevende med 2 studenter og en lærer. Da går det mersom ikke an å koble av med litt kikking ut av vinduet, tegning og dagdrømming....her må en følge med!
Men, det var jo morsomt også da!:-)
Gjerne ta en bønn eller to for språk forståelsen!!!
Fikk meg forresten en gledelig overaskelse i dag...blomster på døra! En mongolsk herremann kom med fire krukker potteplanter. Det var nok ikke han som var avsenderen kan jeg tenke meg, men jeg mistenker ei hyggelig dame jeg var hjemme hos etter kirka forrige søndag.
Forsøkte også om Skype fungerte i går....utrolig nok klokkeklart! Så, det er bare å logge seg på om noen føler for å ta en prat!
Så, jeg følte meg litt fopliktet til å sette inn et bilde av hva livet her også kan by på.
Har ikke spurt om lov til å publisere disse kjekke menneskene, men velger å tro at ingen av dem har noe særlig i mot det. (Isf får dere 3 ta det ut på meg!)
Sebastian, Silje og Anna
Helgen i hovedstaden var utrolig fin. Bursdagsfeiring og skikkelig by-liv...men, en dog, det var godt å komme tilbake til litt roligere omgivelser i Darhan. Jeg trives virkelig bra her!
I dag startet alvoret: SPRÅK STUDIENE!
Gjermund og jeg har hatt våre første timer, og har allerede delt litt frustrasjon.
Skjønner det kan bli svært så krevende med 2 studenter og en lærer. Da går det mersom ikke an å koble av med litt kikking ut av vinduet, tegning og dagdrømming....her må en følge med!
Men, det var jo morsomt også da!:-)
Gjerne ta en bønn eller to for språk forståelsen!!!
Fikk meg forresten en gledelig overaskelse i dag...blomster på døra! En mongolsk herremann kom med fire krukker potteplanter. Det var nok ikke han som var avsenderen kan jeg tenke meg, men jeg mistenker ei hyggelig dame jeg var hjemme hos etter kirka forrige søndag.
Forsøkte også om Skype fungerte i går....utrolig nok klokkeklart! Så, det er bare å logge seg på om noen føler for å ta en prat!
Et gledelig syn av budda!
Dette er kanskje en litt rar ting å si, men jeg ble faktisk glad for å se budda her om dagen. Ta det med ro...jeg har ikke konvertet!
Men det har seg sånn at på en liten kolle er det reist en gedigen budda statue, og som mange av dere vet har jeg rettningssans som ei blind ku.... Jeg skulle for første gang ta turen til markedet på egenhånd, ja, jeg var ikke 100% sikker på om jeg var på rett vei, men i det jeg vurderte om jeg egentlig skulle ha gått i motsatt rettning, da sto han der som lyn fra klar himmel.
Støv og søppel preger gatebildet. Søppelet har jeg lært å overse...det bare er der. Og av støvet har jeg lært å ikke velge hvite sokker når en skal ut å gå.
Dagene flyr, og det kjennes i et slitent hode når kvelden kommer. Det krever mye krefter å sanse inn alt det nye...men, akk så spennende!:-)
Måtte bare sette inn et bilde av denne stilige fyren. Jack (jakk?) -oksen....en herlig skapning og en rett så grøm kar!
I morgen reiser store deler av Darhan gjengen til UB for å feire bursdag og sondere terenget, før det på mandag starter på alvor: SPRÅK STUDIER!
Men det har seg sånn at på en liten kolle er det reist en gedigen budda statue, og som mange av dere vet har jeg rettningssans som ei blind ku.... Jeg skulle for første gang ta turen til markedet på egenhånd, ja, jeg var ikke 100% sikker på om jeg var på rett vei, men i det jeg vurderte om jeg egentlig skulle ha gått i motsatt rettning, da sto han der som lyn fra klar himmel.
Støv og søppel preger gatebildet. Søppelet har jeg lært å overse...det bare er der. Og av støvet har jeg lært å ikke velge hvite sokker når en skal ut å gå.
Dagene flyr, og det kjennes i et slitent hode når kvelden kommer. Det krever mye krefter å sanse inn alt det nye...men, akk så spennende!:-)
Måtte bare sette inn et bilde av denne stilige fyren. Jack (jakk?) -oksen....en herlig skapning og en rett så grøm kar!
I morgen reiser store deler av Darhan gjengen til UB for å feire bursdag og sondere terenget, før det på mandag starter på alvor: SPRÅK STUDIER!
Alt godt i Jesus!
Framme
Forrige onsdag kl 7.15, Mongolsk tid, satte jeg mine første skritt på Mongolsk jord.
Uka har fløyet, og mange flere skritt er tatt.
Det føles bra å være her. Mye å se, mye å lukte,smake, høre, føle...mye nytt å bli vant til, og noe av det blir jeg sikkert aldri vant ti, men forhåpentligvis bare akseptere at slik er det.
Er litt varsom med å uttrykke for mye enda. Etter "fasene" er jeg vel fortsatt i turistfasen, og får sjokket og slikt senere. Noen får det, noen får det ikke.
Men, at jeg har det bra nå, jo det skal være sikkert!
Har bodd hos Anna Tørset fram til i går, og driver nå å prøve å få det hjemmekoselig i leiligheten. Storbagasjen savnes fortsatt, men den kommer nok fram ved tid og stunder den også.
Hyggelig norsk-gjeng i Darhan, og blide Mongolere som ler av mitt kompliserte tegnspråk for hver minste ting jeg prøver å forklare.
Storparten av darhan gjengen var i erdinet i helga, og der fant vi plutselig ut at vi var ventet som middagsgjester: båts og hestemelk sto på menyen og smakte egentlig ganske så fortreffelig!:-)
For den som lurer på mitt mobil nr her ute: +976 99 71 01 47