Jorunn Ranøien

Første jul uten mamma og pappa, uten Ingvild og Svein Mikal, uten tantebarn, uten vennebesøk på lillejulaften, uten nabobesøk på julaften, uten familieselskaper...men, alikevel, det ble en fin julefeiring i Darhan.

På lillejulaften entret "By-frua vår" Silje, Darhan, for å feire julen sammen med oss på Bataljonen. Vi deltok på en rørende dåp og julegudstjeneste i kirka, med påfølgende julefest på Mongolsk vis. Deretter var det å få brutt opp døra mi,da en ukes sofa sliting resulterte i at jeg hadde glemt at jeg har smekklås på døra. Så bar det i vei til kveldsselskapfor den "yngre garde" hos Anna. Ja, rett så trivelig var det!:-)

"det skjedde i de dager..."

Julaftensmorgen (og til laaaangt på dag), gikk det i pysj, snop og Askepott, før julen ringte inn hos familien Kvam. Kjersti's pinnekjøtt smakte himmelsk, likeså riskrem med årgangs rødsaus (den siste er vel noe intern). Juleglede og barneglede fylte kvelden, og takk og lov for tidsforskjellen så kunne vi kose oss uten å tenke på at nå ringer julen inn også i norge. Og innen dere rakk å komme etter, ja da var barna i seng og vi i full gang med "Settlers" og vi kunne bekrefte for familiene våre hjemme at jo, julen 2006 ble da fin alikevel. Julekvelden ble ikke avsluttet før i 4 tiden på julenatten, så jeg må jo si at det tyder på at vi klarte oss fint.


8 stk ble døpt på lillejulaften

I samme sleng vil jeg benytte anledningen til å takke for alle julegaver, kort, brev og mailer.

Ha en fortsatt velsignet julehøytid alle sammen!!

Juleklemmer fra
Jorunn

I dag er det torsdag og jeg har ligget på sofaen siden lørdag. Startet med en halsbetennelse og har trolig glidd fint over til noe influensalignende saker som bare varer og varer..og skaper litt "vært ute i krig" følelser. Kom meg i allefall på skolen i dag. Var innom å sjekket leksene, fikk nye lekser, sa god jul og gikk hjem igjen til min kjære sofa.
Formen er bedre, og gitaren er framme...så det står til liv!:-) Begynte å bli litt bekymret da jeg tok meg selv i å le av de russiske komediene på TV...da er det virkelig på tide å bli frisk i en fei og komme seg vekk fra både sofa og TV.
Selv om skrotten hangler er motet oppe. Og joda, jeg vet mine svar kan være litt tvetydige på spørsmål som hvordan går det og hvordan har du det . Men slik er det: jeg er ikke helt bra (...men, det har jeg tenkt å bli til jul), men jeg har det bra. Og det hjelper veldig på å ha en søster i norge som sender alt fra Askepott til juletre, og kjære hilsener både via mailer, pakker og julekort. Tusen takk skal dere ha!:-)

Denne gangen føler jeg at unnskyldningen for oppdateringer er god nok. Først og frems for at jeg har vært uten dekkning og tilgang på en god stund, og fordi at når jeg endelig skulle oppdatere, ble det bare kluss med publiseringen. Men, nå skal det bli:

Forrige lørdag var jeg på ballett i UB. Svanesjøen av alle ting. Tiltross for min (ok, noe tilgjorte og overdramatiserte) skepsis, ble det etter 5 akt en vakker opplevelse.

Deretter bar turen til KHovd. En 4 1/2 t innenlands flytur med Blue Skye. Utrolig hvilket enormt areal det er på dette landet. Sett ovenfra ser det ut som et eventyr...litt Soria moria.

Inkludert sjåføren (og selvfølgelig skal han bli med i tellingen..."ja, nå telte han deg også"...om noen fattet kodingen?!), var vi 5 stk på landsbytur (jeg mer som observatør og "maskot"). Målet med turen var å kartlegge behov og ønsker for det nye helseprosjektet. I en hel uke har vi humpet rundt fra 6 - 11 t på en mer udefinerbar "vei". Nesten så en måtte sjekke etter om nyrene satt der de skulle.
Vi har til og med sovet på en fødeavdeling på turen (ny opplevelse for meg det vet dere!;-)), og ved morgengry første dag våknet vi av frisk barnegråt. Mongolia vokste med 1 innbygger som vi hilste på utpå dagen. Første bilde fra turen er fra et skoleinternat:

Må jo beklage at enkelte hoder ble drastisk kuttet, men årsaken er at jeg ikke kunne se lengre enn til nesetippen. Det eneste lyset i hele byggningen var skinnet fra et stearinlys.

Det har vært mange innblikk og inntrykk i andre typer livssituasjoner i løpet av turen. Sykehus uten vann og lys (eller, det skulle egentlig være agregat på de fleste stedene, bare det at de ikke virket akkurat da vi var der?!). Hjemmebesøk hos åpenhjertede Kasakker (kassaker/kassakker...ja, ikke vet jeg i min ordblindhet?!), Sykehus med utedo i den andre enden av gårdsplassen er vel også litt utenkelig sett md norske øyne...om å gjort å ikke være særlig sengeliggende da nei.

Når en humper av gårde time etter time, og ikke ser særlig annet livstegn enn en ger i ny og ne,ja da er det et gledessyn å finne en guans/kafe. Og tro det eller ei, maten som tilbredes under falt også i smak hos en kresenper som meg. (værre er det med denne fettsuppa deres, da gjelder det å konsentrere seg om svelginga. Nesten så kresenheta blir flaut til tider, men i løpet av turen har iaf melkete omsider falt i smak, så "vanedyret" kan da endres om man er stå nok).



Historien og bildene er mange, nok fordi turen og menneskene har gjort stort inntrykk. Og jeg må innrømme at mine første tårer falt på Mongolsk jord da jeg la inn bildene på pc'n. Ikke vonde tårer, men tårer for å la inntrykkene synke. Tårer for at en kjenner at det er EN som kaller, EN som er med. Tårer fordi at en kjenner at Mongolerne og Mongolia har trengt enda dypere inn under huden.
En litt annerledes julestri, men kanskje av beste sort når det gjelder å finne julens budskap.

Ingeborg ble født i går!
Gratulerer Tante Inga og Gudbrand. Og Andrs'n som STOREBROR. (....og jeg som søskenbarn!:-)).