Små barn, store gleder!
Hehe, det ser ut som det "å skrike ut sin nød" på en liten weblogg er til stor nytte (tenker da på "ørkenvandringen" i Darhans butikker etter lakris)...her ryr det inn med lakris (og andre gledelig godsaker). Pakke nr 4 denne uken!:-) Dette er morsomt! Tusen tusen takk for all god omsorg, via pakker og brev....mitt hjerte bruser av glede! Min språklærer syntes det var et bra tiltak, for dette falt i smak!:-)
Ja, at små gleder blir store, det har jeg sett enda mer av her ute!:-)
Ser jo ut som postgangen TIL Mongolia fungerer som den skal da (har jo hørt litt forskjellig om den saken). Men, i dag oppdaget jeg at det kanskje ikke er like greit motsatt vei...en dunge brev har kommet i retur fra UB til NLM's kontor.
Mulig årsak: Avsenderen bør vist ikke stå på baksiden, men forran. Mulig årsak nr 2: Toppen av en suvernir "ger" stakk ut av det ene brevet.
Tja, ikke godt å si hva den egentlige årsaken var, men litt kjedelig er det jo om det er noen som har satt seg på en campingstol ved postkassa. Og kjedelig om alt det andre (snakk om ganske store lass av brev her), bare er blitt borte (da jeg svert sjelden husker å skrive avsender på det jeg sender...(enda) en lærepenge til meg (om det da ikke viser seg at alt uten avsender kommer fram).
Skal uansett ikke gi opp av den grunn, og har et nytt lass med brev som skal fraktes til postkontoret i morgen (og denne gangen får jeg vel finne på noe annet enn "gerer"). Må jo finne ut hvordan dette funker før jul!
Og de av dere som står som mottaker på de returnerte brevene...fortvil ikke. En Mongoler er satt på saken til mandag og skal ta seg noen "alvorsord" med postverket (tviler på at jeg hadde kommet særlig langt med den forklaringen på Mongolsk).
En gledelig nyhet til min kjære mor: Du vet jo det mamma, at jeg og inneplanter ikke kom godt over ens i norge. Til og med kaktusen presterte jeg å ta livet av før en uke var omme. Jeg vannet dem rett i hjel.
Men her forstår du passer det perfekt....fant til og med ut at den ene avleggeren har begynt å blomstre. En liten hvit og søt blomst stråler fram i vinduskarmen på kjøkkenet. Og alle 4 potteplaner er i live. For her trengs det vann, gjerne 2 ganger om dagen. (ble nesten litt redd da jeg tok meg selv i å prate til denne lille blomsten min, skrøt av hvor fin den var, og spurte om den ville ha en liten skvett til med vann...men, ikke uroe deg, det har ikke gått så langt at jeg står å forventer noe svar av den, eller at jeg hører stemmer fra hverken den....eller andre objekter i mine omgivelser;-)).
Ja, at små gleder blir store, det har jeg sett enda mer av her ute!:-)
Ser jo ut som postgangen TIL Mongolia fungerer som den skal da (har jo hørt litt forskjellig om den saken). Men, i dag oppdaget jeg at det kanskje ikke er like greit motsatt vei...en dunge brev har kommet i retur fra UB til NLM's kontor.
Mulig årsak: Avsenderen bør vist ikke stå på baksiden, men forran. Mulig årsak nr 2: Toppen av en suvernir "ger" stakk ut av det ene brevet.
Tja, ikke godt å si hva den egentlige årsaken var, men litt kjedelig er det jo om det er noen som har satt seg på en campingstol ved postkassa. Og kjedelig om alt det andre (snakk om ganske store lass av brev her), bare er blitt borte (da jeg svert sjelden husker å skrive avsender på det jeg sender...(enda) en lærepenge til meg (om det da ikke viser seg at alt uten avsender kommer fram).
Skal uansett ikke gi opp av den grunn, og har et nytt lass med brev som skal fraktes til postkontoret i morgen (og denne gangen får jeg vel finne på noe annet enn "gerer"). Må jo finne ut hvordan dette funker før jul!
Og de av dere som står som mottaker på de returnerte brevene...fortvil ikke. En Mongoler er satt på saken til mandag og skal ta seg noen "alvorsord" med postverket (tviler på at jeg hadde kommet særlig langt med den forklaringen på Mongolsk).
En gledelig nyhet til min kjære mor: Du vet jo det mamma, at jeg og inneplanter ikke kom godt over ens i norge. Til og med kaktusen presterte jeg å ta livet av før en uke var omme. Jeg vannet dem rett i hjel.
Men her forstår du passer det perfekt....fant til og med ut at den ene avleggeren har begynt å blomstre. En liten hvit og søt blomst stråler fram i vinduskarmen på kjøkkenet. Og alle 4 potteplaner er i live. For her trengs det vann, gjerne 2 ganger om dagen. (ble nesten litt redd da jeg tok meg selv i å prate til denne lille blomsten min, skrøt av hvor fin den var, og spurte om den ville ha en liten skvett til med vann...men, ikke uroe deg, det har ikke gått så langt at jeg står å forventer noe svar av den, eller at jeg hører stemmer fra hverken den....eller andre objekter i mine omgivelser;-)).
Survived the survival course!
På tide med en oppdatering!
I 14 dager har Gjermund og jeg pugget og slitt med dette Mongolske vidunderspråket...survival course for å lære det viktigste av fraser! Vi overlevde og bør nå være mer rustet til å kunne beherske butikker, taxi, post, bank osv...
I hodet surrer flust med Mongolske ord...så da gjenstår det å se om de faller mer på plass etterhvert og om hodet og tunga samarbeider såpass at det kommer ut og fram til riktid sted og tid.
Underveis i kurset har både tunga og hodet hatt samarbeidsbrudd, men i grevenstid, på dagens oppsummeringstest i 4 deler, kom det i rekke og rad. Nesten så det kan kalles språkunder, 98% gav en A, og det var nok så at det overasket språklæreren like mye som meg.
Ellers har det vært noen hyggelige bursdagsfeiringer siden sist...Jan Ove's og min! Tusen takk for mailer, brev, sms'er, telefoner og gaver...ekstra koselig å vite at en blir husket på når en er langt av gårde!:-)
Legger ved et bilde fra forrige søndagstur. Familien Kvam, Silje, Mirjam og jeg var ute på jakt etter skog. Vi fant da hva vi lette etter. Bildet under er fra Gjermunds reddningsaksjon for å få noen Mongolere på rett kjør. (altså, her ikke i åndelig betydning, men å få dem ut av en sandhaug).
Jeg nyter godt av Anna's deilige middager og Kjerstis gode brødbakst...så til dere begge: fortsett gjerne å være husmødre med omtanke for en sulten landstryker!
Vi har ventet og ventet på STORBAGASJEN. Skulle være her 7. oktober, men det lot seg drøye...
På søndag preket Pudje over Matteus 10. "ta ikke veske med på veien, ikke to kjortler og heller ikke sandaler eller stav..."
Der satt vi, Kjersti og jeg, kikket på hverandre, ble nesten litt forlegne, og hvisket: STORBAGASJEN VÅR!
Tenk, vi har det bra i norge. Vant til å ha alt vi trenger rundt oss. Og vi vil alltid ha mer.
Den kom da omsider, storbagasjen. Å pakke ut var som selveste julaften (husket jo ikke halvparten av det som var i den lengre), alle kjente ting ble like godt mottatt....men, jeg må nok innrømme at ordene i Mattesus klang litt i bakhodet over synet av ALT som var pakket med.
Men, men...vi er nå i allefall enige om at bare en kjortel hadde blitt kaldt i Mongolia.
Det var godt å finne en haug med ullundertøy!
Onsdag var jeg med HPD (helseprosjektet) på landsbytur, eller Do-tur, som Anne Ellen sa det så fint. Skulle være åpning av nye toaletter i en barnehage. Vannet hadde frosset i stykker rørene i 97, og siden da var ingenting gjort. (For den som er interessert i helse, så var dette prosjektet bla. et ledd i å redusere Hepatitti området). Barne var pyntet til fest. Søte som de var, stilte de opp med sanger og diktlesing. Tv'n var til stede og det var taler og snorklipping. Mongolere liker å feire det som feires kan, så etterpå var vi invitert til et enormt matbord på Mongolskvis. Melkete, nistelsalat og båts var selvfølelig av høydepunktene.
Fordi en er blåøyd og hvit blir det fort litt ekstra oppmerksomhet her ute. Hadde 4 frierier i dag. Er nok ikke så mye å få mega selvtillitt av dette, og heller ikke så mye forelskelser inne i bildet...mer snev av vodka-tåke. Men, det øker da ordforådet til en språkstudent!;-) (det meste forklares via kroppsspråk, og den ene hadde et skikkelig bra bidrag for å spørre om jeg hadde noen barn...det synet burde vært på film!)
Jesus er også med her ute, selv om mye annet alt for ofte sperrer for utsikten. Har funnet meg hjemme i kirken her. Forstår ikke så mye av hva som sies, men atmosfæren gir en ro av Jesu nærvær. Sangen som nå ofte dukker opp sier det slik: "Hammarsagen ekar än i dag. En sång om befrielse, en säng om triumf. Min skuld är utplånad, onskan avväpnad....Spikarnas lovsång genomtränger dig, Spikarnas lovsång befriar dig....Jag är förlåten, Jag kan gå fri"
Takk, Herre, for alt du har gjort....hjelp meg å ha blikket festet på deg!
PS: Skulle kanskje ikke skrevet dette etter å ha sitert fra Matteus, men, har funnet ut at det ikke finnes lakris i Darhan...alt annet av godterier er i overflod, men lakris,det vet de ikke hva er! Nesten litt abstinens bare ved tanken. (Ja, dette var et HINT til dere benytter postvesenet!!!).
I 14 dager har Gjermund og jeg pugget og slitt med dette Mongolske vidunderspråket...survival course for å lære det viktigste av fraser! Vi overlevde og bør nå være mer rustet til å kunne beherske butikker, taxi, post, bank osv...
I hodet surrer flust med Mongolske ord...så da gjenstår det å se om de faller mer på plass etterhvert og om hodet og tunga samarbeider såpass at det kommer ut og fram til riktid sted og tid.
Underveis i kurset har både tunga og hodet hatt samarbeidsbrudd, men i grevenstid, på dagens oppsummeringstest i 4 deler, kom det i rekke og rad. Nesten så det kan kalles språkunder, 98% gav en A, og det var nok så at det overasket språklæreren like mye som meg.
Ellers har det vært noen hyggelige bursdagsfeiringer siden sist...Jan Ove's og min! Tusen takk for mailer, brev, sms'er, telefoner og gaver...ekstra koselig å vite at en blir husket på når en er langt av gårde!:-)
Legger ved et bilde fra forrige søndagstur. Familien Kvam, Silje, Mirjam og jeg var ute på jakt etter skog. Vi fant da hva vi lette etter. Bildet under er fra Gjermunds reddningsaksjon for å få noen Mongolere på rett kjør. (altså, her ikke i åndelig betydning, men å få dem ut av en sandhaug).
Jeg nyter godt av Anna's deilige middager og Kjerstis gode brødbakst...så til dere begge: fortsett gjerne å være husmødre med omtanke for en sulten landstryker!
Vi har ventet og ventet på STORBAGASJEN. Skulle være her 7. oktober, men det lot seg drøye...
På søndag preket Pudje over Matteus 10. "ta ikke veske med på veien, ikke to kjortler og heller ikke sandaler eller stav..."
Der satt vi, Kjersti og jeg, kikket på hverandre, ble nesten litt forlegne, og hvisket: STORBAGASJEN VÅR!
Tenk, vi har det bra i norge. Vant til å ha alt vi trenger rundt oss. Og vi vil alltid ha mer.
Den kom da omsider, storbagasjen. Å pakke ut var som selveste julaften (husket jo ikke halvparten av det som var i den lengre), alle kjente ting ble like godt mottatt....men, jeg må nok innrømme at ordene i Mattesus klang litt i bakhodet over synet av ALT som var pakket med.
Men, men...vi er nå i allefall enige om at bare en kjortel hadde blitt kaldt i Mongolia.
Det var godt å finne en haug med ullundertøy!
Onsdag var jeg med HPD (helseprosjektet) på landsbytur, eller Do-tur, som Anne Ellen sa det så fint. Skulle være åpning av nye toaletter i en barnehage. Vannet hadde frosset i stykker rørene i 97, og siden da var ingenting gjort. (For den som er interessert i helse, så var dette prosjektet bla. et ledd i å redusere Hepatitti området). Barne var pyntet til fest. Søte som de var, stilte de opp med sanger og diktlesing. Tv'n var til stede og det var taler og snorklipping. Mongolere liker å feire det som feires kan, så etterpå var vi invitert til et enormt matbord på Mongolskvis. Melkete, nistelsalat og båts var selvfølelig av høydepunktene.
Fordi en er blåøyd og hvit blir det fort litt ekstra oppmerksomhet her ute. Hadde 4 frierier i dag. Er nok ikke så mye å få mega selvtillitt av dette, og heller ikke så mye forelskelser inne i bildet...mer snev av vodka-tåke. Men, det øker da ordforådet til en språkstudent!;-) (det meste forklares via kroppsspråk, og den ene hadde et skikkelig bra bidrag for å spørre om jeg hadde noen barn...det synet burde vært på film!)
Jesus er også med her ute, selv om mye annet alt for ofte sperrer for utsikten. Har funnet meg hjemme i kirken her. Forstår ikke så mye av hva som sies, men atmosfæren gir en ro av Jesu nærvær. Sangen som nå ofte dukker opp sier det slik: "Hammarsagen ekar än i dag. En sång om befrielse, en säng om triumf. Min skuld är utplånad, onskan avväpnad....Spikarnas lovsång genomtränger dig, Spikarnas lovsång befriar dig....Jag är förlåten, Jag kan gå fri"
Takk, Herre, for alt du har gjort....hjelp meg å ha blikket festet på deg!
PS: Skulle kanskje ikke skrevet dette etter å ha sitert fra Matteus, men, har funnet ut at det ikke finnes lakris i Darhan...alt annet av godterier er i overflod, men lakris,det vet de ikke hva er! Nesten litt abstinens bare ved tanken. (Ja, dette var et HINT til dere benytter postvesenet!!!).
Neste stopp..
Ja, da er tiden kommet!
Tirsdag 26, altså i morgen starter ferden til Mongolia. Flyet går fra Værnes 8.20, så jeg må nok forlate Haltdalen mens det enda er temmelig mørkt ute.
Jeg føler meg rolig og trygg for ferden og kallet, selv om tårene triller i et kjør...snart dehydrert!
Trist å tenke på det en går glipp av her hjemme, men det skal nok gå bra alikevel...og plutselig er tiden kommet for at vi møtes igjen, og vi ser at tiden har fløyet!:-)
Vil takke alle som har vært innom, alle hilsener, brev og gaver jeg har fått innfor reisen.
Godt å kjenne at jeg ikke skal bli glemt fordi jeg reiser, og dere skal alle vite at jeg ikke kommer til å glemme en eneste en av dere heller.
Alt godt i Jesus!
Tirsdag 26, altså i morgen starter ferden til Mongolia. Flyet går fra Værnes 8.20, så jeg må nok forlate Haltdalen mens det enda er temmelig mørkt ute.
Jeg føler meg rolig og trygg for ferden og kallet, selv om tårene triller i et kjør...snart dehydrert!
Trist å tenke på det en går glipp av her hjemme, men det skal nok gå bra alikevel...og plutselig er tiden kommet for at vi møtes igjen, og vi ser at tiden har fløyet!:-)
Vil takke alle som har vært innom, alle hilsener, brev og gaver jeg har fått innfor reisen.
Godt å kjenne at jeg ikke skal bli glemt fordi jeg reiser, og dere skal alle vite at jeg ikke kommer til å glemme en eneste en av dere heller.
Alt godt i Jesus!
Som julekvelden på kjerringa.....
De som kjenner familien Ranøien vet at juletid. julekos og julestrid opptar oss til det ytterste. Men, hvordan skulle vi få en "god jul" om vi ikke skulle få feire den i lag? Og hva med alle dem som inngår i våre tradisjoner...skulle de ikke få lov til å komme i år?
Å jo da, vi tok like så godt jula på forskudd, og julestemning, jo det fikk vi til en helg i slutten av september også!:-)
Hvilken bedre avslutning kunne jeg vel få, før ferden går til Mongolia på tirsdag.
Vi tok hele pakka: Lillejulaften fredag, julaften i dag, julesanger, juletre ( selv om det ble bittelite og hadde fargelys), gaver, julestrømper, Askepott,Reisen til julestjernen, Disney,besøk på kirkegården,pinnekjøtt, familie,naboer og venner.
Mye jul, litt bursdag, og mange gode "på gjennsyn"....åååå, hvor glad jeg er i mine kjære!:-)
Selv om det nok blir en litt anerledes jul i år, er jeg sikker på at det blir en fin jul når kalenderen peker 24.desember alikevel...da får Han som skal stå i sentrum få sin fortjente plass...vi bare lånte jula litt vi!:-)
Å jo da, vi tok like så godt jula på forskudd, og julestemning, jo det fikk vi til en helg i slutten av september også!:-)
Hvilken bedre avslutning kunne jeg vel få, før ferden går til Mongolia på tirsdag.
Vi tok hele pakka: Lillejulaften fredag, julaften i dag, julesanger, juletre ( selv om det ble bittelite og hadde fargelys), gaver, julestrømper, Askepott,Reisen til julestjernen, Disney,besøk på kirkegården,pinnekjøtt, familie,naboer og venner.
Mye jul, litt bursdag, og mange gode "på gjennsyn"....åååå, hvor glad jeg er i mine kjære!:-)
Selv om det nok blir en litt anerledes jul i år, er jeg sikker på at det blir en fin jul når kalenderen peker 24.desember alikevel...da får Han som skal stå i sentrum få sin fortjente plass...vi bare lånte jula litt vi!:-)
Selv nissen godtok en liten justering i kalenderen...plutselig var det to av dem (...men, de kom i bil og ikke med reinsdyr???)
Rart hvor lyst det var utendørs når kirkeklokkene ringte jula inn og pinnekjøttet sto klar på bordet...og ikke så mye som et snøfnugg i sikte.
Kjekt å være storesøster...ikke gråte, jeg skal passe på deg jeg!
Ikke akkurat sølvguttene, men to med verdi som gull sto for litt julesang og musikk utpå kvelden.
Nei, jeg får vel krype til sengs, skal jeg komme meg opp til juledagsfrokosten!;-)LIVETS UNDER!
Vi har ventet, ventet og ventet....skulle jeg rekke å bli tante før jeg dro til Mongolia?
Og vips, den 19.september,der kom det en liten (eller, 4400 er vel en bra størrelse) krabat til verden.
Ikke bare ble jeg tante på ny, men fadder har jeg også rukket å være!:-)
Så, i kveld, den 21.september, har familien Ranøien og Engen feiret dåp på sykehuskapellet i Orkanger.
Ikke for at det var noen nøddåp, krabaten er frisk som en fisk, men for at min kjære søster hadde ordnet det slik at jeg skulle få æren av å bære fadderbarn nr 4 til dåpen.
Hans Andreas er herved navnet, og tante har allerede rukket å bli skrekkelig glad i sitt nye tantebarn!!:-)
Fylt av glede over livets under,
med et nyfødt barn i våre hender,
kommer vi til deg som gav oss livet.
Fylt av bevenf oran ukjent fremtid,
legger vi vårt barn i dine hender,
Det som skjer i dåpen gir oss trygghet.
Fylt av undring er vi i din nærhet,
du som bærer verdensrommets dybder,
Venter på de små og tar i mot oss.
Ved ditt verk, ved kjærlighetens vilje
Er vi født på ny til liv i Kristus,
Til et liv i tro og tillit.
Og ved tidens grense lever fortsatt
Dine-løftersord ved dåpefonten
dåpens lys forblir når livet slukner
Storesøster, Solveig på tur med lillebror
Større rikdom enn hva ord kan romme,
Har du gitt oss gjennom dåpens gave,
Herre, la vår tro bli fylt av glede.
Hva passer det vel bedre å avslutte kveldens begivenhet med, enn, jo nettopp, dåps- og misjonsbefalingen:
"Da trådte Jesus fram og talte til dem: Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut å gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere, Og se jeg er med dere alle deger inntil verdens ende"
Matt 28 18-20
Og vips, den 19.september,der kom det en liten (eller, 4400 er vel en bra størrelse) krabat til verden.
Ikke bare ble jeg tante på ny, men fadder har jeg også rukket å være!:-)
Så, i kveld, den 21.september, har familien Ranøien og Engen feiret dåp på sykehuskapellet i Orkanger.
Ikke for at det var noen nøddåp, krabaten er frisk som en fisk, men for at min kjære søster hadde ordnet det slik at jeg skulle få æren av å bære fadderbarn nr 4 til dåpen.
Hans Andreas er herved navnet, og tante har allerede rukket å bli skrekkelig glad i sitt nye tantebarn!!:-)
Fylt av glede over livets under,
med et nyfødt barn i våre hender,
kommer vi til deg som gav oss livet.
Fylt av bevenf oran ukjent fremtid,
legger vi vårt barn i dine hender,
Det som skjer i dåpen gir oss trygghet.
Fylt av undring er vi i din nærhet,
du som bærer verdensrommets dybder,
Venter på de små og tar i mot oss.
Ved ditt verk, ved kjærlighetens vilje
Er vi født på ny til liv i Kristus,
Til et liv i tro og tillit.
Og ved tidens grense lever fortsatt
Dine-løftersord ved dåpefonten
dåpens lys forblir når livet slukner
Storesøster, Solveig på tur med lillebror
Større rikdom enn hva ord kan romme,
Har du gitt oss gjennom dåpens gave,
Herre, la vår tro bli fylt av glede.
Hva passer det vel bedre å avslutte kveldens begivenhet med, enn, jo nettopp, dåps- og misjonsbefalingen:
"Da trådte Jesus fram og talte til dem: Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut å gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere, Og se jeg er med dere alle deger inntil verdens ende"
Matt 28 18-20
Vaksinasjoner og Salme 31
Ja, da var de siste vaksinene innenbords, antistoffene surrer nok rundt i et eneste stort kaos i mitt blod, gjør seg beredt på å krige mot virus av forkjellig slag....forhåpentligvis!
I natt falt jeg for Salme 31
Plutselig skjedde det som så ofte skjer når en leser i Bibelen...versene løfter sitt slør, og der finner du de mest utrolige tekster.
Det er nesten som noen har vært å puttet inn en ny tekst i din Bibel. En vet jo at enhar lest det før, men aldri har det talt til deg på dette viset.
Og i natt var det for min del Salme 31, men understreking av disse verselinjene:
Jesu siste ord på korset taler i vers 6:
"I dine hender overgir jeg min ånd,
du forløser meg, Herre,
du trofaste Gud"
Har tenkt mye på disse ordene før. Tenk, at Jesus brukte disse ordene - "i dine hender overlater jeg min ånd", rett før han døde. Hvilken tro, hvilken trofasthet.
vers 17:
"La ditt ansikt lyse over din tjener,
frels meg i din trofasthet!"
Vers 25:
"vær sterke og frimodige,
alle dere som venter på Herren.
I natt falt jeg for Salme 31
Plutselig skjedde det som så ofte skjer når en leser i Bibelen...versene løfter sitt slør, og der finner du de mest utrolige tekster.
Det er nesten som noen har vært å puttet inn en ny tekst i din Bibel. En vet jo at enhar lest det før, men aldri har det talt til deg på dette viset.
Og i natt var det for min del Salme 31, men understreking av disse verselinjene:
Jesu siste ord på korset taler i vers 6:
"I dine hender overgir jeg min ånd,
du forløser meg, Herre,
du trofaste Gud"
Har tenkt mye på disse ordene før. Tenk, at Jesus brukte disse ordene - "i dine hender overlater jeg min ånd", rett før han døde. Hvilken tro, hvilken trofasthet.
vers 17:
"La ditt ansikt lyse over din tjener,
frels meg i din trofasthet!"
Vers 25:
"vær sterke og frimodige,
alle dere som venter på Herren.
Billetter og andre saker
Jeg føler meg heldig! Gjennom hele livet har jeg vært velsignet med en herlig gjeng av venner. Nære venner, og venner.
Barndomsvenner der vi har fulgt hverandre fra barnehage, til discotektid, svermerier og kjærlighetssorger, delt latter og tårer.
Mine søsken som er helt utrolige.
Nye venner, norske og utenlandske, der andre ting er blitt delt, tro og livssyn, kulturer, åndelige fellesskap.
Venner å gråte sammen med, finne ro med, tulle sammen med, gapskratte med, være stille med og skravle til langt på natt.
Spesielt det siste året har dette fått enda større betydning for meg. Snart skal jeg reise, jeg endres, og de endres...hvordan blir det å komme tilbake? Føles vi fremmed for hverandre, eller føles det godt og ekte...
Jeg vil nå bare si: Dere skal alle være med meg ut i mitt hjerte, utrolig glad i dere, og vit at dere finnes med i mine bønner. (og flere sprell skal det bli!;-))
I dag kom billettene til Mongolia, følelsene var litt ambivalente....godt, og litt skummelt! Men nå skal det vist skje...og jeg gleder meg stort sett!!!
Og tenk, når jeg reiser dit, vet jeg at også der kommer jeg til å omgås sammen med en fin gjeng.
Vær med å be for et godt og trygt misjonærfellesskap!!
Gjermund, Kjersti, Silje og jeg
Gleder meg til å bli enda bedre kjent med dere!:-)
Var det UFO i kikkerten?? Hvem vet?
Nå er det ferie for min del....deilig!:-) Sommerferie når nesten alle andre har begynt å jobbe igjen. For min del føles det bare bra....da har jeg fjellene for meg selv!;-)
Jeg og lillebror tok oss en Møre-tur, for å besøke barndomsstier, si på gjennsyn til slektninger og kose oss....og det gjorde vi til gangs!:-) (morsommere bror skal du lete lenge etter. Virker beskjeden og distre i starten, men blir du kjent med ham finnes det ingen sperrer!:-)
Brodern, snart klar for Fjellhaug!
Systersen er et kapitel for seg. God og snill som en engel. Den som husker ALLE uansett bursdag, jul eller hverdag. Den som sender pakker og kort (bra for meg!;-)), den som lager hjemmekos uansett hvor hun er, den jordnære....og kanskje mest normale av oss 3???
Ulempen med Ingvild er at det er nesten umulig å få henne med på noen bilder, og hadde jeg publisert henne hadde jeg nok ikke stått høyt i kurs (så det får jeg gjøre etter jeg har reist!;-)
Vi har vår egen "søstersang", Ingvild og jeg. En nattasang jeg skal ha med meg ut:
Godspeed little girl.
Sweet dreams little girl.
All my love will fly
to you each night
on angels wings.
Godspeed-
Sweet dreams.
Barndomsvenner der vi har fulgt hverandre fra barnehage, til discotektid, svermerier og kjærlighetssorger, delt latter og tårer.
Mine søsken som er helt utrolige.
Nye venner, norske og utenlandske, der andre ting er blitt delt, tro og livssyn, kulturer, åndelige fellesskap.
Venner å gråte sammen med, finne ro med, tulle sammen med, gapskratte med, være stille med og skravle til langt på natt.
Spesielt det siste året har dette fått enda større betydning for meg. Snart skal jeg reise, jeg endres, og de endres...hvordan blir det å komme tilbake? Føles vi fremmed for hverandre, eller føles det godt og ekte...
Jeg vil nå bare si: Dere skal alle være med meg ut i mitt hjerte, utrolig glad i dere, og vit at dere finnes med i mine bønner. (og flere sprell skal det bli!;-))
I dag kom billettene til Mongolia, følelsene var litt ambivalente....godt, og litt skummelt! Men nå skal det vist skje...og jeg gleder meg stort sett!!!
Og tenk, når jeg reiser dit, vet jeg at også der kommer jeg til å omgås sammen med en fin gjeng.
Vær med å be for et godt og trygt misjonærfellesskap!!
Gjermund, Kjersti, Silje og jeg
Gleder meg til å bli enda bedre kjent med dere!:-)
Var det UFO i kikkerten?? Hvem vet?
Nå er det ferie for min del....deilig!:-) Sommerferie når nesten alle andre har begynt å jobbe igjen. For min del føles det bare bra....da har jeg fjellene for meg selv!;-)
Jeg og lillebror tok oss en Møre-tur, for å besøke barndomsstier, si på gjennsyn til slektninger og kose oss....og det gjorde vi til gangs!:-) (morsommere bror skal du lete lenge etter. Virker beskjeden og distre i starten, men blir du kjent med ham finnes det ingen sperrer!:-)
Brodern, snart klar for Fjellhaug!
Systersen er et kapitel for seg. God og snill som en engel. Den som husker ALLE uansett bursdag, jul eller hverdag. Den som sender pakker og kort (bra for meg!;-)), den som lager hjemmekos uansett hvor hun er, den jordnære....og kanskje mest normale av oss 3???
Ulempen med Ingvild er at det er nesten umulig å få henne med på noen bilder, og hadde jeg publisert henne hadde jeg nok ikke stått høyt i kurs (så det får jeg gjøre etter jeg har reist!;-)
Vi har vår egen "søstersang", Ingvild og jeg. En nattasang jeg skal ha med meg ut:
Godspeed little girl.
Sweet dreams little girl.
All my love will fly
to you each night
on angels wings.
Godspeed-
Sweet dreams.